Stjålne barn kan ha kommet til Norge

Esther Zulemita Rivas ble stjålet fra sin mor og forsøkt solgt til adopsjon i 2007. Hun ble funnet 14 måneder senere og gjenforent med sin mor. Guatemala opplever store problemer  knyttet til adopsjon. Foto: Scanpix
Esther Zulemita Rivas ble stjålet fra sin mor og forsøkt solgt til adopsjon i 2007. Hun ble funnet 14 måneder senere og gjenforent med sin mor. Guatemala opplever store problemer  knyttet til adopsjon. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFørst myrdet de foreldrene. Så stjal de ungene og solgte dem for adopsjon. Noen av barna kan ha kommet til Norge.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Guatemala/Oslo (ABC Nyheter): Mange barn som forsvant under det grusomme militærregimet som førte krig mot urbefolkningen i Guatemala, ble solgt illegalt for adopsjon i perioden 1976 til 1986.

Opplysningene ble offentliggjort i Guatemala denne uka etter en gjennomgang av hemmelige arkiver som nå blir nedgradert.

Barn ble rett og slett solgt som en kommersiell vare – med vestlige land som adressater. Mange guatemalanske barn ble adoptert også i Norge på denne tida.

Guatemalas barneombud Nidia Aguilar regner med at rundt 5000 barn som ble foredreløse i den væpnede borgerkrigen, ble adoptert bort eller forsvant.

- Til Norge og Sverige

De eneste landene som er nevnt ved navns nevnelse i en artikkel i avisa Prensa Libre om de forsvunne ungene, er Sverige og Norge. Men ut fra bilder kongressmedlemmet Otilia Lux har sett, regner hun i alle fall med at barna har det bra i disse to landene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter borgerkrigens slutt i 1996 ble det opprettet et eget fredsarkiv med dokumenter fra borgerkrigstiden.

- Dokumentene som er analysert, viser at illegale adopsjoner førte til at barn forsvant under den væpnede konflikten. Dette oppsto gjennom en serie irregulære og illegale handlinger som omgjorde adopsjon til en handel som overkjørte barnas menneskerettigheter, sier direktøren for fredsarkivet, Marco Tulip Álvarez til Prensa Libre.

Vet ikke hvor mange

Otilie Lux fastslår at man ikke kjenner det nøyaktige tallet på forsvunne barn denne tida. En egen Kommisjon for historisk oppklaring har imidlertid dokumentert noen eksempler. Etter en massakre i Baja Verapaz i mars 1982 havnet minst 108 mindreårige i den grusomme situasjonen å «forsvinne» på denne måten.

- Dokumentene vi har fått tilgang til gir oss ikke fakta om skjebnen til disse ungene. Vi kjenner heller ikke til mekanismene adopsjon foregikk etter i disse årene, sier Lux.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Lux er opphavet til bare 50 adopterte barn blitt dokumentert takket være samarbeid fra adoptivforeldrene. Hun går inn for at man nå skal gjøre alt for å la disse bortadopterte barna, som nå er voksne, få kjennskap til sine egentlige foreldre.

- En slik rekonstruksjon er ikke produkt av en politikk som ønsker hevn, men en rekonstruksjon av landets hukommelse, sier Otilie Lux til Prensa Libre.