Röyksopp: «Junior» (Wall Of Sound/EMI)Stilig soppsky

Röyksopp innfrir med sitt nye album Foto: Stian Andersen (promo).
Röyksopp innfrir med sitt nye album Foto: Stian Andersen (promo).
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pRöyksopps tredje studioplate er deres klart stiligste.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Junior»«Junior»

Åtte år etter den godt mottatte debutplaten «Melody A.M.», og nesten fire år etter den noe mørkere oppfølgeren «The Understanding», er Röyksopp endelig klare med nytt studioalbum.

På «Junior» tar Svein Berge og Torbjørn Brundtland opp tråden fra tidligere, og det erketypiske åpningssporet «Happy Up Here» levner ingen som helst tvil om hvilken duo vi har med å gjøre. Singelen er imidlertid den svakeste på albumet.

Allerede i neste spor ut, «The Girl And The Robot» får pipen heldigvis en annen lyd, noe som den svenske yndlingen Robyn skal ha mye av æren for. Her utviser Röyksopp-gutta at det har gått noen år siden 2001, og tegn til stagnasjon, som åpningssporet antyder, er allerede glemt.

Vellykket utvikling

Innledningsvis lider Röyksopp av at de opererer innenfor et snevert elektronikasegment. Men ved hjelp av sterke kvinnelige stemmer som de har benyttet tidligere (Anneli Drecker og Karin Dreijer-Andersson), makter duoen å videreutvikle stilen sin på et aldeles utsøkt vis.

Dreckers vokale prestasjoner i den seige, basstunge, dog svært så delikate «Vision One», viser for eksempel en helt ny side både av Tromsøs store sangerinne og hennes elektrobakmenn fra samme by.

Videre er det ikke dumt å fortsette samarbeidet med stadig like originale Karin Dreijer-Andersson fra The Knife, og nå sist også Fever Ray, som tar over mikrofonen med sin særpregede stemme i «This Must Be It» (hun løfter det hele ytterligere opp et hakk eller tre i knalltøffe «Tricky Tricky» litt lenger ut i albumet).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og sånn fortsetter det. I tillegg har Röyksopp fått vokal drahjelp fra ytterligere et kvinnelig svensk sangess; Lykke Li. Hun gjør ikke en spesielt svakere figur i «Miss It So Much» enn sine medsøstre bak mikrofonen i øvrige bidrag på albumet, men drukner likevel litt i det totale lydbildet på dette bidraget.

Stødig samspill

Det som fremfor noe gjør «Junior» til enda en vellykket Röyksopp-utgivelse er det faktum at duoen viser evne å utvide sitt uttrykk. Samspillet med damene som har lånt ut sine stemmer er like originalt som det er velvalgt og gjør sitt til at helheten fungerer. Duoens instrumentallåter havner litt i skyggen av sporene med vokal, men fungerer som perfekt fyllstoff.

Produksjonen er, som alltid i de to sofistikerte herrenes selskap, av solid karakter, og i kombinasjon med det sterke låtmaterialet er Röyksopp i ferd med å gjeninnta toppen av elektronikatronen.

«Junior» overgår ikke nødvendigvis de to første studioplatene, men er definitivt Röyksopps aller stiligste utgivelse til nå.

(I salg fra mandag 23. mars)