Tilliten til de norske ISAF-styrkene i Afghanistan faller:- Må kritisere USA

I den «norske» Fayab-provinsen i det nordlige Afghanistan svinner tilliten til de norske ISAF-soldatene og FN. Det viser en rapport fra Christian Michelsens Institutt (CMI).

I meningsmålingen framkommer det at to av tre afghanere (66 prosent) ikke har noen tillit til ISAF-styrkene i området. For to år siden svarte 28 prosent det samme. Undersøkelsen viser også at lokalbefolkningen ikke vet hvor styrkene kommer fra, og at de fleste tror de norske soldatene er fra USA.

Forsker Arne Strand tror sammenblandingen med USA er årsaken til at tilliten til ISAF-styrkene har blitt brutalt mindre de siste to-tre årene.

- Det store flertallet tror styrkene er «amerikanske». Det knyttes så sammen med de sivile tapene som de amerikanske styrkene har stått for, sier han til ABC Nyheter.

I Norge skilles det gjerne mellom krigen mot terror som USA leder i sør, «Operation Enduring Freedom», og NATOs ISAF-styrker med FN-mandat i nord. Denne forskjellen tror ikke Strand er like tydelig for den enkelte afghaner.

- Den beskjeden har man ikke fått fram til afghanerne, for å si det mildt.

Det har heller ikke hjulpet de norske styrkene at Afghanistans president har uttrykt misnøye med de internasjonale militære bidragene, og at det går smått med både sikkerhet og nødhjelpsarbeidet.

Ingen tillit

Også for FN avslører tallene en negativ utvikling. Mens 39 prosent hadde «ingen tillit» til FN i 2006, er det nå fire av fem (77 prosent) som sier det samme.

Hvis tilliten til de norske soldatene skal øke, så tror Strand at det er nødvendig å ta større avstand fra USAs form for krig i Afghanistan.

- Men spørsmålet er om man ikke synes det er for vanskelig. Det kan jo bli sett på som kritikk av den andre militære operasjonen, USAs «Operation Enduring Freedom».

Et annet funn i CMIs undersøkelse er at tilliten til de nasjonale afghanske institusjonene har økt betydelig siden forrige undersøkelse i samme område for to-tre år siden.

Tilliten til den lokale guvernøren har steget fra 26 til 85 prosent, mens den positive responsen for det afghanske politiet øker fra 33 til 80 prosent og den afghanske hæren fra 30 til 52 prosent.

- Dette er ekstremt positivt. Her er fremtiden. At tilliten til egen regjering stiger viser at ting er på rett vei, sier Strand.

Støre: - Ikke overraskende

- Uten å kunne kommentere detaljene i rapporten er det ikke overraskende at en fattig og utsatt lokalbefolkning, som fortsatt opplever usikkerhet både når det gjelder utvikling og trygghet, kan ha et krevende forhold til utenlandske styrker i eget nærmiljø, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til ABC Nyheter.

- Jeg har flere ganger vært hos de norske troppene og mener de gjør et godt arbeid, men det er helt klart at de er der ikke som et varig fenomen, men for å sette afghanerne i stand til å ivareta sikkerheten, sier Støre.

Han opplever det som positivt at målingen viser økt tillitt til lokale afghanske institusjoner.

- Derfor vil jeg være mer opptatt av den andre delen av målingen, som viser at vi lykkes med å både bygge kapasitet hos afghansk hær og afghansk politi. Det er jo dette som er exit-strategien, som vil gjøre norske soldater i Faryab-provinsen i stand til en dag å reise. Vi har ikke tenkt til å være der en dag lenger enn nødvendig, og det er frem til afghansk politi og militære blir i stand til å ta over selv.

Utenriksministeren avviser Strands anbefalinger om USA-kritikk.

- Jeg er uenig med Strand. Der vi er uenige med USA sier vi fra om det, men det er en helt feil analyse å tro at vi kan vinne hjertene til afghanerne ved å reise rundt med anti-amerikansk retorikk. Det har jeg ingen tro på. Det viktige er å få ned antall sivile ofre, og bedre koordinering av det vi gjør i forhold til kapasitetsbygging og sivil bistand, sier Støre.