Carl I Hagen (FrP) ber statsråd Dag Terje Andersen rydde opp i Dykkernemnda:- Statsråden må gripe inn

FrPs Carl I. Hagen ber statsråd Dag Terje Andersen komme på banen i forhold til at Dykkernemnda har nektet britiske etterlatte kompensasjon. Foto: Miriam Schjetlein/ ABC Nyheter
FrPs Carl I. Hagen ber statsråd Dag Terje Andersen komme på banen i forhold til at Dykkernemnda har nektet britiske etterlatte kompensasjon. Foto: Miriam Schjetlein/ ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAvsløringen av at Dykkernemnda har tolket like saker ulikt, kan havne i Stortinget. Men først ber Carl I. Hagen (FrP) statsråd Dag Terje Andersen om en oppklaring.- Like saker må behandles likt, sier han.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Pionerdykkerne

I pionerperioden er det registrert 17 døde i norsk sektor av Nordsjøen, de fleste av dem utenlandske.

ABC Nyheter har tidligere fortalt om den andre og tredje som ble drept på norsk sokkel.

Les også:

- Jeg er skamfull

- Norge diskriminerer

13 sekunder med far

- Kunne ikke bevilge en milliard ekstra

Tidligere denne uken kunne ABC Nyheter avsløre at statens organ for behandling av kompensasjon for pionerdykkerne, Dykkernemnda, har behandlet identiske søknader ulikt. Dette ble også bekreftet av et av nemndas medlemmer, overlege Kari Todnem.

Det har gjort at de etterlatte etter minst tre britiske pionerdykkere som døde på jobb for det norske oljeeventyret, ikke har fått tilkjent millionerstatning.

Stortingets visepresident Carl I Hagen (FrP) ber nå ansvarlig statsråd, Dag Terje Andersen (Ap) i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (AID), avklare en omstridt tolkning av hvem som skal ha rett til kompensasjon.

- Jeg kan ikke akseptere en diskriminering. Det må være en rettferdig behandling av like tilfeller som styrer systemet.

- Nemndas valg - at de har operert med en delvis tilknytning til Folketrygden - det er for meg ukjent. Jeg vil be AID oppklare hva dette betyr, sier Hagen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har i lengre tid engasjert seg i nemndas håndtering av søknadene fra tidligere pionerdykkere og etterlatte fra den norske dykkeræraens første tiår. Også i desember stilte han statsråden spørsmål om saken.

Det skjedde etter at Dagbladet hadde omtalt avslagene til de britiske etterlatte.

Departementet holder tett

AID, som er Nemndas overordnede, ønsker ikke å kommentere opplysningene om at det har skjedd forskjellsbehandling. I departementet viser en kun til at Dykkernemnda er et selvstendig og uavhengig organ.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det stiller Stortingets visepresident Carl I Hagen (FrP), som også sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, nå spørsmålstegn ved.

- Tidligere har departementet svart at nemnda er helt uavhengig. Men i en artikkel fra Stein Husby fremgår at det har vært skriftlig korrespondanse, og at departementet da har godkjent nemndas tolkning, sier han med henvisning til en gjennomgang Husby forfattet i 2006.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da har ikke det første svaret vært helt korrekt, så jeg vil be om en redegjørelse for hvilken rolle departementet hadde.

Kompensasjonsordningen ble opprettet i 2004 fordi Stortinget ønsket at Norge tok et moralsk og etisk ansvar for de til dels uregulerte forholdene som eksisterte frem til 1990.

- Stortinget kan reagere

Dykkernemnda fikk i oppgave å tolke Stortingets mandat og vurdere de søknadene som kom inn. Så langt har mer enn 300 søknader blitt innvilget, og det er utbetalt om lag en halv milliard kroner i kompensasjon.

I 2005 godkjente nemnda en søknad fra en kvinne bosatt utenfor Stavanger. Hennes far var britisk og omkom på jobb i Nordsjøen. Han hadde kun norsk yrkesskadeforsikring.

Hennes sak er helt parallell ifht de britiske etterlatte som ble nektet kompensasjon i november i fjor.

Hagen avviser ikke at saken kan komme opp på nytt i Stortinget, enten ved at departementet selv legger saken frem eller at stortingsflertallet krever det.

- Men det vil være avhengig av departementet svar. Stortinget kan jo alltid reagere i ettertid hvis et stortingsflertall er uenig i noe departmentet har gjort, sier han.