EU-motstand mot EØS-erklæring

Garanti eller ikke: LO-leder Roar Flåthen mener han kan få tjenestedirektiv-garanti fra Jens Stoltenberg. Men EU-kommisjonen kan mene noe annet. Foto: Scanpix
Garanti eller ikke: LO-leder Roar Flåthen mener han kan få tjenestedirektiv-garanti fra Jens Stoltenberg. Men EU-kommisjonen kan mene noe annet. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEU-kommisjonen har så langt ikke godtatt et forslag til felleserklæring om tjenestedirektivet som skal oppfylle kravene fra norsk LO.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
ET OMSTRIDT DIREKTIV

EUs tjenestedirektiv har til fomål å lette handelen med tjenester over landegrensene. Direktivet har blitt en av de mest omdstridte EU-rettsaktene som ifølge EØS-avtalen skal innføres i Norge.

Et stort flertall av LO-organisasjonene har krevd at regjeringen skal nedlegge veto mot direktivet, mens LO-ledelsen har forsikret Stortinget om at direktivet er akseptabelt.

Debatten om tjenestedirektivet har rast i flere å, innpakket i kompliserte juridiske og politiske argumenter og utredninger.

19. desember 2008 la en splittet regjering fram sin Stortingsproposisjon nr. 34 som ber Stortinget godta norsk tilslutning til tjenestedirektivet. Arbeiderpartiet står bak dette synet, mens SV og Senterpartiet går inn for å si nei.

Forslaget om tjenestedirektivet er nå til behandling i Stortingets næringskomité, som har frist til 2. april med å gi sin innstilling.

Norge har så langt ikke fått EU-kommisjonen til å gå med på en felles erklæring om hvordan innføring av tjenestedirektivet i EØS-avtalen og dermed i norsk lov, vil slå ut på arbeidslivet.

LO og andre har vært bekymret for sosial dumping og uakseptable inngrep i norsk arbeidsrett. De har bedt om en bekreftelse fra Norge og EU-kommisjonen om at så ikke er tilfelle. Utfallelt kan bli viktig for norsk arbeidsliv framover.

Forteller om utkast

I et brev fra nærings- og handelsminister Sylvia Brustad til Stortingets næringskomité, som ABC Nyheter har fått innsyn i, går det fram at Norge har lagt fram et utkast til felleserklæring som er forelagt motparten i EØS-avtalen, nemlig EU-kommisjonen.

Men enighet om en erklæring foreligger ikke.

Onsdag opplyste Utenriksdepartementet til oss at utkastet ikke er «formelt ferdigbehandlet av EU-kommisjonen».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Erklæring er viktig

Det er ikke til å undres over at EU-kommisjonen kvier seg. For utfallet kan gi norsk arbeidsliv bedre spillerom for å motarbeide sosial dumping enn EU-landene har, skal vi tro professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett.

Han avviser inntrykket av at reglene må være nøyaktig like i EU og EØS, slik det vanligvis heter.

- Blir man enige om en erklæring med en bestemt forståelse av tjenestedirektivet, vil den erklæringen ha betydning for forståelsen av tjenestedirektivet i EØS. Da kan tjenestedirektivet i prinsippet få et annet innhold i EØS, enn i EU, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare EU får se

Spørsmålet er hvilken ordlyd det norske utenriksdepartementet prøver å få gjennom.

Trass i at utkastet til erklæring er lagt fram for motparten, får ikke norsk offentlighet innsyn i hva regjeringen egentlig har foreslått og Kommisjonen så langt ikke har underskrevet på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et spørsmål fra ABC Nyheter om innsyn, er avslått av Utenriksdepartementet.

Vil Norge «stå på krava»?

- Men er det en forutsetning for at regjeringen godtar tjenestedirektivet, at det blir en felles erklæring mellom EU og Norge om tjenestedirektivet, som oppfyller vilkårene LO har stilt?

- Vi legger til grunn at innlemming av tjenestedirektivet i EØS ikke vil begrense regjeringens mulighet til å fortsatt føre en aktiv politikk mot sosial dumping, sikre offentlig styring med viktige samfunnssektorer og videreføre trepartssamarbeidet.

Det svarer statssekretær Elisabeth Walaas (Ap) i Utenriksdepartementet i en e-post til ABC Nyheter.

- Vi er i tett dialog med EU med sikte på at dette nedfelles på hensiktsmessig måte. Denne dialogen er ennå ikke avsluttet, opplyser statssekretæren.

LOs forutsetning

Da Ap-ledelsen hadde kunngjort at de ville ha gjennom tjenestedirektivet i regjeringen, rykket LO-ledelsen ut med en uttalelse 13. november. Her viser de til at Arbeiderpartiet har lovet at LOs fire betingelser for å godta tjenestedirektivet, vil bli oppfylt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da understreket LO-ledelsen følgende:

LO forutsetter videre at Regjeringens syn ikke bestrides av EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor mye verdt?

- En erklæring kan gi Norge andre regler enn EU, sier Finn Arnesen.- En erklæring kan gi Norge andre regler enn EU, sier Finn Arnesen.

- Men hvor mye er en erklæring i EØS-komiteen, der Norge og EU-kommisjonen vedtar innlemmelse av nye EU-regler i EØS-avtalen, verdt, hvis EUs egen domstol etterpå tolker traktatene annerledes?

- Kommisjonen målbærer EUs syn. Blir man enige om en erklæring med en bestemt forståelse av tjenestedirektivet, vil den erklæringen ha betydning for forståelsen av tjenestedirektivet i EØS, sier professor Finn Arnesen.

Dom viser forskjell

Blir det diskusjon i framtida om Norge går for langt i å forsvare sosiale rettigheter enn tjenestedirektivet tillater, er det ikke EUs domstol som avgjør. I første omgang kommer saka opp for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Blir ikke utfallet der akseptert av de stridende parter, kan det hele bli endelig avgjort av EFTA-domstolen i Luxembourg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor Arnesen viser til en dom ved EFTA-domstolen i den såkalte CIBA-saken. Der blir det slått fast at en felleserklæring i EØS-komiteen kan gi andre regler for Norge enn det er i EU.

Klarhet eller omkamper

- Blir det avgitt en erklæring i forbindelse med innlemmelsen av nytt regelverk, vil det ha betydning, sier Arnesen, men legger til:

- Slike erklæringer er vanligvis ikke entydige. Så blir det i ettertid en diskusjon om hva man er blitt enige om.

- Skal en erklæring få betydning, må utformingen være så presis som mulig for å unngå rom for tolkninger. Men har du en for presis erklæring, kan det hende at motparten ikke går med på den. Da blir vurderingen om det er bedre med en uklar erklæring, enn ingen, konkluderer professor Arnesen.