Europeiske toppledere holder felles pressekonferanse i forbindelse med et møte der de forsøkte å finne fram til felles holdninger om hvordan man skal håndtere den internasjonale finanskrisen. Foto: EPA/ Scanpix.
Går Europa opp i limingen?
<pDen internasjonale finanskrisen rammer nå Europa i en grad som selv pessimistene ikke forutså. De nye EU-land i Sentral- og Øst-Europa trues av bankerott, og det slår tilbake på de gamle medlemsland som har gitt dem lån.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
URIKS PÅ LØRDAG
Hver lørdag kommer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Audun Tjomsland til å kommentere både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter.
Les hele serien her: Uriks på lørdag
Faresignalene har vært tydelige for dem som har villet se, men det er først de siste månedene at alvoret er gått opp for Brüssel og de enkelte medlemsland. Riktignok endte siste toppmøte i Unionen med det bla-bla som politikere ofte tyr til når problemene baller på seg. Det finnes ikke tegn til proteksjonisme i EU, sa Tsjekkias statsminister Mirek Topolanek, som har formannsvervet. Og de andre toppledere nikket synkront som om de spilte dukketeater.
Et nytt jernteppe?
Tsjekkias statsminister Topolanek i samtale med Slovenias statsminister Pahor. Foto: AFP/Scanpix.
Men like før det ekstraordinære toppmøtet skjelte Topolanek ut den franske president Nicolas Sarkozy for at han ville beskytte fransk bilindustri mot konkurranse fra andre EU-land, og Ungarns statsminister, Ference Gyurcsány, advarte mot en dyp splittelse mellom gamle og nye medlemsland. Han fryktet at et nytt jernteppe ville senke seg over Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIlle for Ungarn
Gyurcsány krevde at de nye medlemsland skulle få en enklere vei inn i eurosamarbeidet på grunn av den akutte krisen. Ungarn er ekstra ille ute. Den sosialdemokratiske statsminister har vist stort politisk mot ved meget omfattende innstrammingstiltak, men han er svært upopulær. De økonomiske og sosiale problemer har stimulert en populisme med nasjonalistiske og fascistiske undertoner.
Ungarere flest synes de har strammet inn livremmen nok, og nå venter enda hardere tider etter hvert som eksporten til Vest-Europa avtar. Den står for hele 40 prosent av bruttonasjonalproduktet. Ungarerne er dessuten ytterst sårbare for sammenbruddet i de internasjonale storbankene siden landet har tatt opp enorme valutalån.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBankerott truer
Topolanek og den tyske rikskansleren Angela Merkel. Foto: AFP/ Scanpix.
Latvia er i praksis bankerott og statsministeren måtte gå av. Selv Estland som har klart seg best av de baltiske land, er truet. Det ser stygt ut for de svenske banker som har gitt kreditt det ikke er noen sikkerhet for.
Artikkelen fortsetter under annonsenAller verst er det i Bulgaria og Romania, som er de yngste EU-medlemmer. Der har eiendomsmarkedet brutt sammen, og korrupsjon og økonomisk kriminalitet er like utbredt som før de ble medlemmer. Brüssel unnlot å presse på for reformer i venteperioden og da de ble medlemmer ga de blaffen.
Et polsk unntak
Polen ligger best an, både på grunn av størrelsen og fordi polsk næringsliv har fungert uavhengig av de skiftende politiske konjunkturer. Selv de populistiske Kaczynski-tvillingene klarte ikke å ødelegge polsk økonomi. Men også i Polen står problemene i kø, og polakkene kan bli tvunget til å stramme inn livremmen mer enn de ønsker. Det vil også der kunne stimulere populistiske og nasjonalistiske strømninger.
Tsjekkia ligger også noenlunde bra an foreløpig, men bilindustrien (Skoda) rammes hardt av nedgangen i det internasjonale bilmarkedet. Slovakia klarte å komme inn i Pengeunionen før storebror Tsjekkia og tiltrakk seg og bilfabrikker og annen industri. Nå truer fabrikkene med å flytte, og arbeidsledigheten vil øke igjen. Dermed kan populistene igjen få en sjanse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Merkel avviser krav østfra
Faresignalene er altså mange, og den ungarske statsminister talte på vegne av dem alle da han sa at de sentral- og østeuropeiske stater burde få en enklere vei inn i eurosamarbeidet. Han mente EU skulle etablere et spesielt fond på 190 milliarder euro for å gjenopprette kredittverdigheten til finansmarkedene i øst.
Men den gang ei. Den tyske forbundskansler Angela Merkel var helt avvisende. Hun vil ikke gå med på særskilte ordninger for de sentral- og østeuropeiske land. Merkel står fast på at kravene i stabilitetspakten fortsatt må gjelde for eurosamarbeidet.
Tyskerne har måttet punge ut
Hennes avvisende holdning er forståelig når man ser hvilke enorme summer den tyske stat har måttet punge ut med for å redde banker, forsikringsselskaper og fabrikker som ellers ville ha gått nedenom og hjem. Det er forbundsdagsvalg i Tyskland i år, og hverken Merkels kristelig-demokrater eller den sosialdemokratiske koalisjonspartner vil utfordre velgerne som synes Tyskland allerede har gitt for mye.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er ikke bare et problem i forhold til de fattige fetterne i øst, men også for Tysklands samarbeid med de gamle EU-land.
- Nok er nok, sier Merkel, og nesten alle tyskere er enig.
Euro-skulpturen utenfor Den Europeiske Sentralbanken i Tyskland. Foto: EPA/ Scanpix.
De har betalt mer enn noen andre for å bygge opp Sentral- og Øst-Europa etter Jernteppets fall, og de er også de største bidragsytere til EUs jordbruks- og distriktsstøtte.
Skremmende perspektiver
Det er altså meget skremmende perspektiver som reiser seg for hele det europeiske samarbeidet. Men den avgrunn som åpner seg kan kanskje få europeerne til å stanse opp og tenke seg om. Et europeisk sammenbrudd vil skape så store politisk og sosiale problemer at man nesten ikke tør tenke tanken fullt ut.
Det er i slike situasjoner at politikerne må våkne opp og gjøre det historien krever av dem, slik som da vi fikk Marshallplanen og grunnlaget ble lagt for det europiske fellesskap.
