Buddy & Julie Miller – «Written in Chalk» (New West/ Playground)En skikkelig kompis

Akkurat i det jeg skulle gi meg i kast med å høre på «Written in Chalk», det andre felles albumet til ekteparet Buddy & Julie Miller, kommer nyheten om at Buddy har hatt et hjerteinfarkt og har måttet gjennomgå en alvorlig operasjon. Tilstanden hans skal være tilfredstillende etter omstendighetene. Men det er ikke vanskelig å forstå at utgivelsen av «Written in Chalk» har fått en alvorlig skygge kastet over seg.

Good Guy

Buddy Miller er Nashvilles allround good guy; Gitaristen, låtskriveren, produsenten og bandlederen som alle trekker veksler på. Betegnende nok var han på turné med Emmylou Harris, Shawn Colwin og Patty Griffin, under navnet The Three Girls and their Buddy, da han ble syk. Det er ikke lenge siden Buddy avsluttet omfattende turnering med Robert Plant & Alison Krauss, han stod på scenen med dem i Oslo Spektrum i fjor våres. Han har også besøkt Norge tidligere sammen med både Emmylou og Steve Earle. Som produsent er det siste vi hørte fra ham Alison Moorers «Mockingbird».

Selv om Buddy Miller oppererer ut fra Nashville, har musikken hans alltid holdt en armlengs avstand til den konvensjonelle countryen, hans siste egne album, «Univeral United House of Prayer», er et utsøkt gospelalbum.

«Written in Chalk» er en forlengelse og fortsettelse av nettopp den platen. Spilt inn i Buddys Nashville hjemmestudio, med en direkte og rå nerve som ikke må forveksles med mangel på sofistikasjon.

Majoriteten av sangene på «Written in Chalk» er skrevet av Julie Miller, en sammen med Buddy, i tillegg finnes her sanger av Mel Tillis, Dee Ervin og Leon Payne. Sistnevnte er kjent for norske lyttere som mannen bak «Lost Highway», Hank Williams-hit´en som Willie Nelson & Kurt Nilsen flyttet inn med på norsk radio i fjor våres. Plata avsluttes av Paynes «The Selfishness in Man», der Buddy synger sammen med Emmylou. Tungt og vakkert.

Nedstrippet komp og Robert Plant

«Ellis County» åpner med felegnikk av longtime Buddy & Julie-venn og fellow travellin´musician, Larry Campbell (Dylan, Levon Helm). Du er umiddelbart forflyttet til stua til Buddy, den nostalgiske sangen om fattigere, og enklere, tider leveres med en tilstedeværelse som synes ikke å gå omveien om noen distanserende mellomledd. Det synges og spilles med en fryktløshet og overbevisning som er svært sjelden om dagen. Det er temmelig sikkert at dette er live i studio, fantastiske musikere som bl.a. trommeslageren Brady Blade og bassisten Byron House bare setter fra seg kaffekoppen og minutter senere er det «et take», bare å legge i bunken for virkelig musikk.

Et av høydepunktene her er lavmælte «Don´t Say Goodbye», der vi bare hører Julie og Patty Griffins stemmer sammen med John Deadericks piano.

Groovy «What You Gonna Do Leroy», skrevet av Mel Tillis og sunget av Buddy og Robert Plant, kunne med letthet ha plassert på den epokegjørende «Raising Sand». Det er liten tvil om at det er her Plant liker å oppholde seg for tiden, med nedstrippet komp der fele og steelgitar er fargene. Det er sansynligvis ikke godt nytt for de som venter & håper på at Plant skal begynne å skrike sammen med Led Zeppelin igjen.

Opptaket er gjort i fjor sommer, i Toronto, på turnéen med Plant & Krauss, mellom soundcheck og middag!

«Long Long Time» er en nydelig jazzballade der Julie visker til muta trumpet og Brady Blades perfekte visping på skarptromma.

«Written in Chalk» er, tvers igjennom, utmerket gospelrock, tekstmessig også preget av det faktum at både Buddy & Julie er troende kristne. De klarer å formidle det uten at en stakkars ateist føler seg forkynt over sidelinja.