Island fortsatt forbannet på Storbritannia:- Terrorstemplet oss alle

Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson har et personlig nært forhold til Storbritannia, men han er forbannet på regjeringen som brukte terrorlover mot islandske banker. Foto: Stein Ove Korneliussen/ ABC Nyheter
Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson har et personlig nært forhold til Storbritannia, men han er forbannet på regjeringen som brukte terrorlover mot islandske banker. Foto: Stein Ove Korneliussen/ ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAt britene brukte terrorlover mot Island, vekker fortsatt harme. - En rettssak mot britiske myndigheter er fortsatt mulig. De har slått oss i hartkorn med Al Qaida, sier Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

REYKJAVIK (ABC Nyheter): Han beskriver seg som anglofil og et barn av det britiske utdanningssystemet. Men Islands sosialdemokratiske utenriksminister Össur Skarphédinsson er fortsatt forbannet på den britiske regjeringen for bruken av terrorlovgivningen.

- Det var knusende for oss at en vennlig nasjon som britene plasserte islendingene i samme kategori som Al Qaida, en organisasjon som dreper. Vi er en nasjon uten hær. Det var knusende. Det var som å stå alene på et gulv og så bli rammet av et slag fra Muhammed Ali - rett i ansiktet, sier Skarphédinsson til ABC Nyheter.

- En terrorhandling

- Det er jammen spesielt å plassere en hel nasjon i samme kategori som en internasjonal kriminell organisasjon som Al Qaida. Vi er en fredelig nasjon. Men misforstå meg ikke, jeg synes det var forferdelig hva bankene gjorde og jeg har all sympati med de som tapte penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men ikke glem at den islandske regjeringen hadde uttalt, både formelt og i brev, bare noen dager før, at de om nødvendig ville støtte garantifondet. Det var klart at vi ville opprettholde våre internasjonale forpliktelser.

 Islandsk masseutryddelses-våpen... Islandsk masseutryddelses-våpen...

- Å bruke en terrorlov var en terrorhandling mot en hel nasjon, for å uttrykke dette på en illustrerende måte, sier han.

- Kan du tenke deg hvordan du og andre nordmenn ville ha reagert hvis dere ble skjelt ut som terrorister? Det var en stigmatisering av et helt land. Slik føler jeg det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg elsker britene

For ham selv var det også svært personlig sårende:

- Jeg elsker det folket, og følte meg sviktet. Det var Maggie Thatchers regjering som ga meg stipend for å studere fiskeri, og halvparten av mine beste venner er briter. Og vi har jo aldri sviktet dem.

- I deres verste stund - under den andre verdenskrig - sto vi ved deres side. Vi aksepterte deres «vennlige» okkupasjon. Det var vårt bidrag i kampen mot nazismen. Og i 1940, da striden om Storbritannia raste og intet var avgjort, risikerte våre besteforeldre livet for å bringe britene mat - over minefeltene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette hadde herr Brown glemt da han erklærte oss for å være terrorister, sier han med referanse til den britiske statsministeren.

Skarphédinsson representerer Browns islandske søsterparti, og under studieårene på De britiske øyer var han selv medlem av Labour.

- Jeg bodde i Storbritannia under Falklandskrigen og jeg så hvordan Maggie Thatcher brukte en ekstern konflikt for å forene en nasjon mot en fiende. Denne gangen produserte Gordon Brown en innbilt fiende av det islandske folk, og dette var åpenbart for det politiske hjemmemarked.

- Mangler forklaring

- Vi har ennå ikke fått noen forklaring på hvorfor de overtok Kaupthing som var den sterkeste av bankene. Det er veldig rart. Og jeg tror ikke britene ville gjort dette mot for eksempel Norge eller et land ti ganger større enn oss. Med de brukte makt mot oss fordi vi er små, svake og var uten betydning i deres opplegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skarphédinsson understreker samtidig at han - i etterpåklokskapens lys - ikke tror Kaupthing ville ha klart seg slik det internasjonale finansmarkedene har utviklet seg. Men det gjør det ikke mindre interessant å reagere på britenes beslutning i fjor høst.

- Det faktum rettferdiggjør ikke bruken av terrorlovene. Ikke noe kan rettferdiggjøre det.

I forrige uke meldte den anerkjente britiske avisen Financial Times at Island hadde gravlagt planene om en rettssak for menneskerettighetsdomstolen. Men det avviser Skarphédinsson:

- Parlamentet har valgt å støtte eierne i en av de største bankene, Kaupthing, hvis de trenger finansiell støtte ved en rettssak. Og vi utelukker ikke muligheten for å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men først må vi undersøke mulighetene for å bringe dette inn for det britiske rettssystemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette undersøkes, men noen beslutning er ennå ikke tatt.

Selv ønsker han å få bragt saken inn i politiske rammer, og han ønsker å få møtt sin britiske kollega så raskt som mulig.

- En annen side

Men finanskrisen har hatt en sterk effekt på Island.

- Vårt internasjonale rykte er sønderknust. Dette er viktig for det islandske selvbilde. Men det er alltid en annen side. Representanter for turistindustrien har fortalt meg at bestillingene strømmer inn. Det var også en overraskelse da krangelen med britene startet i fjor høst, så økte tilstrømningen derfra - jeg tror det økte med 100 prosent.

- Bruken av terrorloven utløste en sterk reaksjon mot den britiske regjeringen, men ikke mot det britiske folk som er vel likt, sier han med et smil.

Skarphédinsson trekker pusten og avslutter:

- Og vi elsker da alle fotballaget Liverpool...?