CC Cowboys: «Morgen & Kveld» (EMI)Svikter røttene

Det er greit at CC Cowboys har balansert på eggen mellom husmorpop og rock’n roll, men nå tipper de over. Denne gangen tror jeg rockefolket bakker ut. For CC Cowboys strekker folkelighetsfaktoren vel langt på sitt nye album «Morgen & Kveld». Det florerer nemlig av «myk mann»-tekster fra bandet som er en institusjon i norsk musikk ved siden av Dumdum Boys og De Lillos.

Det finnes små glimt av gammel storhet her og der. Låter som har den briljante og poetiske skjønnheten der rock treffer poesi. Likevel er den nye plata for det meste en stor skuffelse for den som kommer fra den rockeverdenen CC Cowboys opprinnelig ble gravd ut av. Magnus Grønneberg spiller på «hjerte/smerte»-temaet med litt for store føtter. Og musikalsk har CC Cowboys nesten blitt et danseband med svært få musikalske variasjoner. Jeg vet ikke hva som er verst.

Magnus Grønneberg, Jørn Christensen, Per Vestaby og Agne Sæther har tatt svært få om noen sjanser på «Morgen & Kveld». Dette høres så altfor kalkulert ut. Som om bandet har funnet ut hva som treffer radio, og da i særdeles det kvinnelige platepublikummet. De feminine hormonene pepres med en strøm av forståelsesfulle undertoner. Kanskje er det mine maskuline bjeller som stiller seg opp i forsvarsrekke?

Jeg vet ikke. Men hvor ble det av rebellene i CC Cowboys?

Jeg skal ikke trekke deg gjennom alle låtene jeg mener er like spennende som en tenkt dansbandversjon av Ulf Lundell, Ole Paus eller CC Cowboys selv. Du får finne veien på egen hånd gjennom «Det har vært noen her», «Kanskje du behøver noen», «Ugress & villniss» og «Rydder».

Men det finnes positive øyeblikk. Som for eksempel «Heretter følger jeg deg hjem». En mørk, sydende låt med en tekst som spiller på flere følelser. Den strippede balladen «Landliv» er også en liten perle og «Krig & fred» har en punchline i nesten hver eneste linje som tiltaler gamle «tigergutter».Tittelsporet som avslutter plata får også så vidt godkjent.

Jeg tror ikke mange gamle CC Cowboys-fans vil trykke «Morgen & Kveld» til sitt bryst. Mulig noen jubler, men for meg er CC Cowboys tapt for den stolte norske rocken. Noe jeg aldri hadde trodd at jeg skulle si om en plate der både Per Vestaby, den tøffeste bassisten av dem alle, eller hans tidvis kompromissløse Young Neils-rocker Jørn Christensen, er involvert.