Jenny Wilson: «Hardships!» (Gold Medal/Playground)Jenny get your gun

Jenny Wilson overgår sin fire år gamle flotte debut med snau margin. Foto: Anders Kylberg (Playground/promo)
Jenny Wilson overgår sin fire år gamle flotte debut med snau margin. Foto: Anders Kylberg (Playground/promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pJenny Wilson treffer blink med sin andre langspiller.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bevæpnet med gevær på omslaget tvinger svenske Jenny Wilson oss med inn i sitt særegne musikalske univers. Med sin andre fullengder «Hardships!» befester hun sin posisjon som en helt unik skandinavisk popstemme.

«Hardships!»«Hardships!»

Wilson leker med lyder og forunderlige effekter i arrangementene på dette albumet, noe som pakker stemmen hennes delikat inn og fremhever den svenske kunstnerens originalitet og særpreg.

Løfter utrrykket

Allerede på solodebuten «Love And Youth» i 2005 overbeviste hun ved å konstruere sitt eget uttrykk. På «Hardships!» løfter hun det hele et par etasjer høyere opp, og fremstår som enda mer stilsikker og moden enn sist.

På «Hardships!» holder ikke Jenny tilbake noe på det personlige plan, noe som til en viss grad også preget debutalbumet. Videre synes hun hakket mer tilgjengelig i sin musikk, uten å falle for fristelsen ved å ty til de aller enkleste metodene for å nå frem med sitt budskap.

I likhet med kunstner- og musikerkollega Laurie Anderson leverer hun en pakke som strekker linjer mellom flere kunstformer, som i Jennys tilfelle dreier seg om en bakgrunn som illustratør. Det delikate coveromslaget er forresten hennes eget verk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spennende lytteropplevelse

Det er med andre ord heller ikke denne gangen vanskelig å la seg forføre av Wilsons lekende lydkulisser som inneholder uvanlig mange nyanser og detaljer. Dette bidrar sterkt til at albumet gir en uvanlig spennende lytteropplevelse, noe som slett ikke er hverdagskost.

Tekstene hennes er heller ikke en samling av tilfeldig sammensatte ord som rimer på hverandre, og også på dette feltet utviser Wilson et låtskrivertalent utenom det vanlige.

Konklusjonen kan ikke bli annet enn at Jenny Wilson treffer blink igjen. Hun kan lene seg tilbake for å nyte responsen som garantert ikke uteblir, slik tilfellet var da hun nylig spilte for fulle hus under by:Larm i Oslo.