Tviler på e-bok interesse

Amazon-grunlegger og CEO Jeff Bezos under lanseringen av  Kindle 2 elektronisk lesebrett.
Amazon-grunlegger og CEO Jeff Bezos under lanseringen av  Kindle 2 elektronisk lesebrett.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pE-boken gjør tekniske gjennombrudd, men er publikum klare til å ta den i mot?</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kindle 2 lesebrett

*Tynn som et magasin

*Lett som en paperback

* Kan lagre over 1500 bøker

* Bøkene kan lastes ned på under et minutt uten PC-oppkopling.

* Holder i flere dager uten å måtte gjenopplades

* En elektronisk stemme kan lese boken høyt

*16 grånyanser for lesevennlighet

Den er så tynn som et magasin, så lett som en paperback og kan lagre over 1500 bøker. For å gjøre teksten leservennlig har lesebrettet 16 gråtoner. Bøkene kan lastes ned i løpet av et minutt uten tilkobling til PC og brettet kan holde i flere dager uten å måtte lades.

I forrige uke lanserte den amerikanske nettbokhandel-giganten Amazon en ny versjon av lesebrettet Kindle.

Det var et gjennombrudd for tekniske løsninger på e-bokfronten. Nå kan det se ut til at en av de største hindrene for at teknologien når ut til leserne er tvilen om dette egentlig er noe de ønsker seg. Jeg tror ikke at 10 prosent av den norske befolkningen vil lese bøkene sine på leserbrett om et par år.

Bjarne Buset i Gyldendal er skeptisk til om folk er klare for e-bokaBjarne Buset i Gyldendal er skeptisk til om folk er klare for e-boka

- Det vi kaller e-bøker nå, altså skjønnlitteratur på leserbrett. Det har det ikke vært noe marked for det. Jeg tror at det vil ta lang tid før volumet av norske e-bøker blir stort. Jeg tror ikke at 10 prosent av den norske befolkningen vil lese bøkene sine på leserbrett om et par år, sier informasjonssjef i Gyldendal Bjarne Buset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er svært imponert over Kindle, men mener likevel at tiden for å la e-bøkene møte en bredere befolkning ikke er inne.

Revolusjonerende

Det vil kunne være revolusjonerende både i forhold til hvordan man fysisk bærer med seg og oppbevarer litteratur, men også i forhold til hvordan man finner frem til riktige bøker og til de riktige passasjene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere vil kunne jobbe lettere, skolebarna slipper tunge ryggsekker og litteraturinteresserte slipper overfulle bokhyller og det vil bli enklere å lese tunge bøker som Ringenes Herre på t-banen.

Papirnostalgi

Likevel er altså forlagsbransjen skeptisk til om det i dag finnes et publikum som ønsker dette. En vanlig innvendig er at vi rett og slett er for glade i våre papirluktende bøker.

- Papirboken er helt klart et godt medium. Den er bedre enn en CD, sier Thomas Gramstad fra den elektroniske borgerretsorganisasjonen EFN.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tror likevel at det finnes et behov for e-bøker.

- Jeg tror at det kan være bra fordi da kan du bære med deg et stort antall bøker, for eksempel i forbindelse med skole og reising, sier Gramstad.

Medieutvikler i NRK og NRKbeta-skribent Eirik Solheim tror ikke nødvendigvis at et gjennombrudd for e-boken vil bety døden for papirboken.

- Jeg tror at papirboken vil overleve. De kommer nok til å leve side om side, sier han.

Likevel tror Solheim at den nostalgien som knyttes til papirbøker er overdreven.

Å ha huset fullt av bøker som skal stå å støve. Det er ikke sikkert at det er så fantastisk.

- Å ha huset fullt av bøker som skal stå å støve. Det er ikke sikkert at det er så fantastisk. Når jeg begynte å bruke Spotify (gratis musikkdatabase på internett) ble plutselig cd-samlingen min ikke så interessant lenger. Det er jo publikum som bestemmer til slutt. Jeg ser fordelen ved å bære masse bøker med meg i lomma uten at det blir kilovis med papir, sier Solheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er likevel ikke publikum som bestemmer når e-bok teknologien kommer på markedet i Norge. For at det skal skje må forlagene satse, og foreløpig kan det virke som om de er mer interessert i å lage systemer for å forhindre piratkopiering enn i å ta sjansen på at en tidlig e-bok finner sitt publikum. Gyldendal har for eksempel valgt å ikke gå med i ebok netthandelen Elittera.

- Vi mener at det er for tidlig, sier Bjarne Buset.

Økonomisk nedgang

En annen innvendig har vært at økonomiske nedgangstider gjør at det er lite smart å satse på en utvikling av e-boken akkurat nå.

Thomas Gramstad har ikke tro på dette.

- Jeg tror ikke at det er ustrategisk. Ny teknologi og omstillinger kommer gjerne i krisetider. Folk har fremdeles tidsklemma og en stor mengde informasjon å forholde seg til i hverdagen. Det eneste som er ustrategisk er å tilby et dårlig produkt som har sperrer og brukerbegrensninger som folk ikke vil ha, sier Gramstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor er alle piratene?

I en sammenligning av e-bok markedet med markedet for mp3 spilleren og musikkfiler uttrykker blogger Bobbie Johnson i den britiske avisen The Guardian bekymring for om e-boken har et publikum til å ta i mot den. Hans argument er at Apple allerede hadde en nedlastingskultur etablert av nettpirater før iTunes kom på banen.

Jeg tror at publikum er klare.

Finnes det rett og slett for få pirater?

- Nei, mener Gramstad.

- Jeg tror at publikum er klare. Det finnes allerede mange som legger bøker ut digitalt på nett. Når det gjelder skolebøker er det også en etablert piratkultur. Mange legger ut sine egne bøker digitalt på lovlig vis. Det finnes med andre ord en stor mengde sperrefrie e-bøker, både lovlige og ulovlige, og en nedlastningskultur rundt dem, sier Gramstad.

Relaterte saker:

- Forlagsbransjen stritter i mot

Si din mening i kommentarfeltet under:

- Vil du lese bøker på elektroniske lesebrett eller foretrekker du papirboka?

- Bedømmer forlagene rett når de venter med en e-bok satsing?