FORNØYD: Morgenbladet ble opplagsvinner i fjor, og gikk fram 2845 eksemplarer. Professor i journalistikk, Rune Ottosen mener mye av veksten kommer fra Dagbladet.
- Morgenbladet tar lesere fra Dagbladet
<pNy nedtur for papirtabloidene - mens nisjeavisene jubler.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var en strålende fornøyd sjefredaktør Alf van der Hagen i Morgenbladet som møtte pressen under MBLs presentasjon av fjorårets lesertall på Hotell Continental tirsdag.
Lesertallene viste nemlig nok en gang markant nedgang for tabloide løssalgsaviser, mens nisjeavisene viste god framgang. Sju av ti aviser i medgang var nisjeaviser, og best av alle var Morgenbladet, med totalt 15 prosent oppgang fra året før. Det er en økning på 2825 aviser per utgave.
Les også: Miljø-jubel over avisenes fall.
En av forklaringene kan ifølge journalistikkprofessor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo være at avisen stjeler lesere fra en annen iallfall tidligere meningsavis.
For Dagbladet og VG står for det meste av nedgangen. Samlet hadde de to avisene nedgang som tilsvarte halvparten av den totale nedgangen på 2,8 prosent (vel 75.000 eks.) i 2008. Mens VG gikk ned 25.000, hadde Dagbladet 12.000 færre utgaver hver dag i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er ikke noe overraskende at det er løssalg som faller, det er i tråd med utviklingen vi så i hele fjor høst også. At en nisjeavis går frem heller ikke noe overraskende. Det virker som folk er mer bevisste hva de søker etter, og det er nok en del Dagbladet-lesere som har gått over til Morgenbladet, det er en mulig konklusjon, sier Ottosen til ABC Nyheter.
Sterkere enn noensinne
Dagens papir-VG og dagbladet.no valgte heller å fokusere på det positive. Mens opplag- og lesertall på papiravisene går ned, bidrar lesertallene på internett til at mediehusene ifølge MBL er «en sterkere merkevare enn noensinne». Tilsammen 2,045 millioner nordmenn leser VG, mens Dagbladet leses av totalt 1,311 millioner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er nettutgavene som tiltrekker seg annonser og lesere. Når det er flere lesere der, trekker annonsørene dit. Samtidig er det nettet som blir tilgodesett med ressursene, mens nedbemanningene tas i papirutgaver. Det blir en ond sirkel, sier Ottosen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen opplaget på løssalgsavisene er temmelig likt det det var på åttitallet. Ifølge nettstedet Medienorge Utover nittitallet opplevde avisene en eventyrlig opplagsøkning, mens det begynte å dale ettersom flere og flere fikk privat internett.
- Fram til da (midten av åttitallet, journ. anm.) hadde avisene hatt en vekst over veldig mange år. Så kommer nettmediene på nittitallet, og de tar vekstgrunnlaget som lå i det tradisjonelle avismarkedet.
- Ingen tro på avisdøden
- Medieviterne har i flere år spådd papiravisens død. Hvor reell er den, i lys av de historiske tallene?
- Jeg har ingen tro på det, men at det er en sturkturendring i hele avismarkedet er det ikke tvil om. Lokalavisene holder seg stabilt, på tross av at de har slitt med å finne ut av hva de skal med sine nettutgaver, den lokale tilhørigheten og identiteten tilsier at folk beholder den. De beholder den selv om de slutter med nasjonale og regionale aviser på papir. Det er ingenting som tyder på at papirlokalavisene er noe truet, sier professoren.
Det er derimot når de store mediehusene virkelig kaster seg på i nyhetsjakten at de nasjonale avisene vil merke kjøret.
- Det vil bli store endringer i landskapet, og de som deltar i nasjonal nyhetsjakt vil få store problemer når NRK og TV2 kaster seg på for alvor,
