- Kvinner har ikke samme sikkerhetsnett som menn

URIMELIG: Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby representerer mange som utsettes for store belastningen på arbeidsplassen, men som sliter med å få erstatning når de blir skadd. - Det er svært urimelig, sier hun. (Foto: Per Flakstad)
URIMELIG: Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby representerer mange som utsettes for store belastningen på arbeidsplassen, men som sliter med å få erstatning når de blir skadd. - Det er svært urimelig, sier hun. (Foto: Per Flakstad)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHjelpepleier Dagny Gjøse fikk ikke yrkesskadeerstatning fordi kvinner diskrimineres i dagens regelverk, mener hennes advokat. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Dagny Gjøse ble skadet på jobb i september 2005. Hun er varig arbeidsufør, men jobber noen timer i uka i en attføringsstilling ved sykehjemmet i Sandnes kommune.

Etter å ha fått avslag i NAV og Trygderetten, ønsket Fagforbundet på vegne av Dagny Gjøse å prøve saken for Høyesterett.

Men saken nådde aldri Høyesterett fordi Gjøse kun fikk medhold i at hun hadde hatt en arbeidsulykke og at skaden derfor regnes som en yrkesskade, hos én av de tre dommerne.

Ifølge flertallet «lå den aktuelle snuoperasjonen innenfor det som må regnes som en normal arbeidsoppgaver for Dagny Gjøse i hennes stilling som hjelpepleier». De mente videre at de to pleierne hadde snudd pasienten mange ganger tidligere og visste hvor tung hun var og hvordan snuoperasjonen skulle utførers.

Ifølge mindretallet kom skaden «i dette tilfellet som et resultat av en kraftanstrengelse utover det som kan regnes som normalt selv for en hjelpepleier... Dagny Gjøse gjorde en maksimal kraftanstrengelse mens hun stod i en uheldig og vanskelig arbeidsstilling. Hun var i tillegg sliten etter en usedvanlig hektisk natt og stresset fordi hun hele tiden måtte være klar til å springe tilbake til sin egen avdeling... Selv om Dagny Gjøse hadde utført tilsvarende operasjon med samme pasient tidligere, og visste at hun var tung, så vil det å flytte på mennesker i motsetning til gjenstander arter seg forskjellig fra gang til gang.»

Regelverket

Yrkesskade er skade som forårsakes av en arbeidsulykke. Ansatte som rammes av en yrkesskade, kan ha ekstra rettigheter etter folketrygden.

For at det skal dreie seg om en arbeidsulykke, må det ha oppstått en plutselig eller uventet ytre hendelse under arbeidet. «Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid», heter det i folketrygdloven. «Kink» eller «forstrekninger» som kan oppstå under løfting og bæring i en vanlig arbeidssituasjon, regnes ikke som yrkesskade.

Noen sykdommer skal likestilles med yrkesskader selv om de utvikles over tid og ikke skriver seg fra en konkret arbeidsulykke (yrkessykdommer). Det gjelder for eksempel sykdom etter påvirkning av løsemidler eller asbest, forgiftninger og allergiske hud- og lungelidelser.

Belastningslidelser eller psykiske lidelser som utvikler seg over tid, blir ikke godkjent i dag, selv når de kan ha sammenheng med arbeidet.

Det er Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som avgjør om sykdommen godkjennes som yrkessykdom eller ikke.

88 prosent av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn. Tall fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) viser at av de nærmere 10.000 som i 2007 fikk uførepensjonen sin beregnet som følge av en godkjent yrkesskade, er 72 prosent menn.

- Vi oppfatter at kvinner kommer mye dårligere ut. Det viser statistikken. Det sier seg selv at når kvinner deltar på lik linje med menn i arbeidslivet, så burde ikke tallene sett sånn ut.

- Vi mener det er ting som tyder på at bestemmelsene diskriminerer kvinner i arbeidslivet, sier advokat i Fagforbundet, Anne Gry Rønning-Aaby, til ABC Nyheter.

Les også: - Må regne med at jobben tar helsa

- Tolker reglene feil

Hjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig ufør etter å ha pådratt seg en prolaps i ryggen, da hun løftet en svært tung pasient på slutten av en hektisk nattevakt. Likevel har hun ikke fått godkjent skaden som yrkesskade, verken i NAV, i Trygderetten eller i ankeutvalget for Høyesterett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du rådet Gjøse til å prøve saken for Høyesterett, hvorfor gjorde du det?

- Fordi vi mener at hun oppfyller vilkårene. Vi mener dette er en arbeidsulykke hvor NAV har vurdert hendelsen og tolket reglene feil.

- Vi mener hun ble skadet etter en påkjenning utover det som er normalt for hennes yrke, og som derfor skal godkjennes som arbeidsskade. (Se boks til høyre.)

- Prinispiell sak

Fagforbundet anket Gjøses sak til Høyesterett som en prinsipiell sak, men fordi de ikke fikk medhold av flertallet i ankeutvalget i lagmannsretten, kom saken aldri så langt. Kun én av tre dommere ville gi Gjøse medhold i at skaden er en yrkesskade. (Se boks til høyre.)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi mener det er en prinsipiell sak ikke bare for Dagny Gjøse, men for alle med tilsvarende arbeidsoppgaver innen helsevesenet.

- Dette er en prinsippsak fordi det gjelder helsevesenet og skade som følge av løft av en spesielt tung pasient. Det er stor forskjell på pasientenes vekt, og når arbeidsplassen i tillegg er organisert slik at det er så hektisk at man utfører arbeid i faresonen, da må skader være omfattet, sier Rønning-Aaby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et forslag til endring av regelverket ute på høring, og høringsrunden avsluttes neste måned. Nå håper advokaten at Stortinget vil fjerne det hun mener er forskjellsbehandling av kvinner.

- Vi kan ikke fortsette med et regelverk som diskriminerer kvinner. Vi kan ikke akseptere bestemmelser som til de grader tilgodeser menn, hvor kvinner ikke har det samme økonomiske sikkerhetsnettet ved skader som skjer på arbeidsplassene.

- Dette mener vi endres nå, sier Anne Gry Rønning-Aaby til ABC Nyheter.