Vurdering av fondskonto

Vi har altså tre målbare forskjeller mellom en fondskonto og direkteinvestering i aksjefond.

Med en 10 års investering og 8 % gjennomsnittlig avkastning blir utsettelsesgevinsten ved 8 % avkastning ca 0,7 %. Ekstrakostnaden ved de årlige administrasjonsomkostningene ligger i området 0,7 % til 1 %. I tillegg har en fondskonto ikke skjermingsfradrag, noe som gir omtrent 1,4 % lavere avkastning enn et aksjefond. Normalt er også etableringskostnadene høyere enn direkte i aksjefond.

Tapet på en fondskonto blir da 1,4 - 1,7 % per år.

Det har stor betydning for lønnsomheten når vi forutsetter hvilken avkastning vi regner med. Hvis vi regner en gjennomsnittlig forventet avkastning på 20 %, vil dette gi et helt annet resultat enn ved 8 %.

De siste årene har avkastningen vært svært høy i det norske aksjemarkedet, og en del andre markeder ute i verden. Men vi kan ikke regne med at slike avkastningstall vil holde seg. Vi må regne med at aksjemarkedet gir 5 % méravkastning enn den risikofrie rente, som en langsiktig forventning.

Langsiktig portefølje er 100 % sikkert ulønnsom
Hvis du sitter i ro uten å gjøre noen endringer taper du garantert penger. Det er alltid bedre å investere direkte i de samme fondene enn å gå via en fondskonto.

Utsettelseseffekten er alltid mye lavere enn kostnaden ved tapt skjermingsfradrag og ekstra lag med administrasjonskostnad.

Pengemarkedsfond og obligasjonsfond er 100 % sikkert ulønnsomt
Siden disse fondstypene ikke har noen kjøpsgebyrer vil en investering i slike fond alltid være ulønnsomt.

Når kan fondskonto være lønnsomt?

En fondskonto vil alltid være direkte ulønnsom hvis du ikke sparer kjøpskostnader ved å bytte på fond. Hvis alle aksjefond var uten kjøpskostnader er det teoretisk umulig å få dette produktet mer lønnsomt enn å investere direkte i de samme fondene.

Normalt er det gratis å bytte mellom aksjefond hos samme forvalter. Det er når du bytter over til en annen forvalter at fondskontoen kan gi en besparelse på kjøpsgebyret.

Det er paradoksalt at et produkt bare kan bli lønnsomt ved at selgeren er såpass frekk at han tar betalt av en kjøper for at han skal få lov til å kjøpe produktet. Det er få selgere som opererer slik.

De aller fleste som sparer og har plassert penger omplasserer ikke ofte. Det er det heller ingen grunn til. Det kan være at du ofte endrer ofte på en liten andel av porteføljen din. På denne biten kan du da spare en del kjøpskostnader. Hvor mye du sparer avhenger av hva du ellers ville betalt i kjøpskostnader på de forskjellige aksjefondene. Bytter du ut denne delen av porteføljen hvert år vil det fort kunne lønne seg å ha denne andelen plassert i fondskontoen. Men ikke glem at du får en beskrankning ved at du bare kan velge fra fondsmenyen.

Hvis du allerede har investert i en fondskonto
Det er to forhold som øker lønnsomheten ved at du allerede har investert i en fondskonto. Du har allerede betalt kjøpskostnadene, slik at i en vurdering kan de settes til null.

Det andre momentet er at du kanskje allerede har en stor gevinst og dermed en latent skatt. Hvis du for eksempel investerte 100.000 kroner for tre års siden, er denne fondskontoen kanskje verdt 200.000 kroner. Den skattepliktige gevinsten er dermed 100.000 kroner. Selger du må du ut med 28.000 kroner. Beholder du fondskontoen får du derfor avkastning på 28.000 kroner mer. Med 10 % avkastning gir dette 2.800 kroner mer per år.

Denne méravkastningen må sees i sammenheng med verdien på fondskontoen. Med 200.000 kroner i saldo gir 2.800 kroner ekstra en prosentvis méravkastning på 1,4 %.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.