Aksjefondenes inndeling

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjefond kan deles inn etter flere kriterier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inndeling av fondene kan skje etter flere inndelingskriterier. Blant disse har vi:

  • Region- og bransjeinndeling av fondene
  • Forvaltningsstilen til fondet
  • Aksjetype som fondet plasser i

Region- og bransjeinndeling

Det er bransje- og regionsinndeling som er den vanlige inndelingen. Det er dette du ser i fondsoversiktene.

  • Norsk: Fond som i hovedsak plasserer i bredden av det norske markedet.
  • Norsk/internasjonalt: Fond som både plasserer i Norge og i resten av verden De internasjonale aksjene spres gjerne globalt. Dette er også et fond du kan kopiere ved å kombinere et innenlandsk fond med et globalt.
  • Svensk fond: Fond som plasserer i det svenske aksjemarkedet
  • Nordisk fond: Regionalt fond som plasserer i Norge, Sverige, Finland og Danmark.
  • Europeisk fond: Regionalt type fond som plasserer i Europa. Mesteparten av midlene plasseres i EU-land.
  • Europeisk fond - SMB: Regionalt type fond som plasserer i «mindre» bedrifter i Europa. Mesteparten av midlene plasseres i EU-land.
  • Nord-amerikansk fond: Regionalt fond som plasserer i Nord-Amerika. USA er det store markedet i verden. En liten andel av plasseringene kan gå til Canada.
  • Nord-amerikansk fond - SMB: Regionalt fond som plasserer i «mindre» bedrifter i Nord-Amerika. USA er det store markedet i verden. En liten andel av plasseringene kan gå til Canada.
  • Asia-fond: Regionalt fond som plasserer i Asia, med de største investeringene i Sørøst-Asia. Noen kan også plassere i Australia. Normalt plasserer ikke disse fondene i Japan, men det finnes unntak.
  • Japan-fond: Regionalt fond som plasserer i Japan.
  • Kina-fond: Regionalt fond som plasserer i Kina.
  • Latinamerikanske fond: Regionalt fond som plasserer i land i Latin-Amerika.
  • Globalt fond: Utenlandsfond som plasserer over hele verden. Mange av denne typen fond følger en verdensindeks. Risikoen for denne gruppen regner vi som lavest av alle.
  • Bransjefond: Fond som plasserer i spesielle bransjer. Risikoen på denne typen fond kan være høy, avhengig av hvilken bransje det er. Eksempler på bransjer er helse og teknologi. Som oftest er dette fond som investerer internasjonalt, det er bare noen få norske bransjefond.
  • Nye markeder: Fond som plasserer i såkalte «emerging markets». Dette er markeder som blir ansett som kommende markeder, som for eksempel. Øst-Europa eller mange land i Asia.
  • Andre regionale fond: Fond som plasserer i enkelte land eller mindre regioner. Dette kan være fond som utelukkende plasserer for eksempel i Storbritannia, Frankrike eller Tyskland eller regioner som Middelhavsområdet og Sentral-Europa.

I den offisielle fondsklassifiseringen blir alle norske fond plassert i samme klasse. Men det er selvfølgelig stor forskjell på dem. Vi har delt dem inn i underklasser:

Breddefondene kan deles inn i to, der forskjellen ikke er stor. Den ene typen plasserer bare i de mest omsatte aksjene. Det vil stort sett si de mest solide selskapene på Oslo Børs. Den andre varianten plasserer i alle typer aksjer på Oslo Børs, men mesteparten vil være plassert i de mest omsatte. Fondene vil ofte overvekte enkelte bransjer som de mener vil få en bedre kursutvikling enn totalindeksen. På den måten skal fondet gjøre det bedre enn markedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vekstfondene plasserer en større andel (i varierende grad) i mindre og mellomstore bedrifter. Eksempler på dette er SMB-fond.

Indeksfondene er konstruert for å følge hovedindeksen eller OBX-indeksen (de 25 mest omsatte aksjene) på Oslo Børs. Dette er fond som passer meget bra når du kun er ute etter aksjemarkedets gjennomsnittlige avkastning. Jobben til denne typen fond er ikke å slå indeksen, men tvert i mot å følge den tettest mulig. Fondene er også velegnet i kombinasjon med plasseringer i enkeltaksjer. Det viktigste utvalgskriteriet når det gjelder slike fond er kostnader. Siden fondene skal ligne hverandre, blir førstevalget fondet som gir deg indeksen billigst mulig.

Delindeksfondene er som navnet sier konstruert for å følge eller plassere innen visse delindekser, for eksempel industri- eller shippingindeksen.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.