Staten frifunnet

Per Tore Kristenen (t.v.) og de elleve andre etterlatte som stevnet staten, må ifølge en dom fra Trondenes tingrett, se langt etter en erstatning fra staten etter Grytøya-ulykken. Til høyre ser vi høyesterettsasvokat Arne Meltvedt, som representerer de etterlatte. Foto: Stein Ove Korneliussen.
Per Tore Kristenen (t.v.) og de elleve andre etterlatte som stevnet staten, må ifølge en dom fra Trondenes tingrett, se langt etter en erstatning fra staten etter Grytøya-ulykken. Til høyre ser vi høyesterettsasvokat Arne Meltvedt, som representerer de etterlatte. Foto: Stein Ove Korneliussen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pTingretten har frifunnet staten for erstatningskrav etter Grytøya-ulykken. Advokaten varsler at saken blir anket.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Grytøya-ulykken

* Et militært Twin Otter-fly kolliderte med en bergvegg på Grytøya 11. juli 1972.

* De 17 om bord mistet livet. Passasjerene var i hovedsak unge vernepliktige som skulle på permisjon.

* Luftforsvaret visste at flyets kaptein hadde alkoholproblemer, men lot ham likevel foreta flyturen.

* Havarikommisjonen fastslo i 1972 at ulykken ikke skyldes teknisk svikt.

* En rapport fra Luftforsvaret, som ble holdt unna offentlighet fram til 2005, fortalte blant annet at flyets kaptein hadde hatt problemer med alkohol.

* Trondenes tingrett i Harstad behandlet mandag og tirsdag en sak hvorvidt et søksmål om erstatning fra 12 etterlatte – nå vel 37 år senere – er foreldet eller ikke.

* De pårørende mener at Forsvaret forsettlig holdt tilbake opplysninger om kapteinens alkoholproblemer, og at erstatningskrav kan fremmes nå. Dette avvises fra Forsvaret side.

(Kilde: NTB)

De etterlatte krevde erstatning etter at en beruset pilot krasjet et Twin Otter-fly i fjellveggen på Grytøya i Troms 11. juli 1972. Ulykken førte til at alle 17 om bord mistet livet.

Ulykkesrapporten som kom ut senere samme år ble hemmeligstemplet, og først frigitt i 2005. Etter frigivelsen ble de etterlatte kjent med at Forsvaret skal ha visst om at piloten hadde et alkoholproblem, men at han til tross for det fikk fortsette å fly.

Les også: Grytøy-saken kan være foreldet


Foreldet

Det var på dette grunnlaget de stevnet staten. Forsvarsdepartementet, som representerer staten, påberopte seg foreldelse. Rettssaken i Trondenes tingrett januar skulle avgjøre om kravet var foreldet eller ikke.

Saken gjaldt spørsmål om etterlatte etter omkomne etter flyulykken har krav på oppreisning. Forhandlingene er delt i to og første del som fant sted ved Trondenes tingrett skulle avgjøre om kravet er foreldet. Dersom konklusjonen hadde vært at den ikke hadde vært foreldet, ville det gitt grunnlag for søksmål om selve erstatningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå har altså retten sagt at saken er foreldet, og at de etterlatte på det grunnlag ikke kan fremme et erstatningskrav.

Vi anke direkte til Høyesterett

Høyesterettsadvokat Arne Meltvedt, som representerer de etterlatte, har fått med seg kjennelsen, men har ikke rukket å lese dommen ennå. Men han legger ikke skjul på at han er skuffet på sine klienters vegne. Han er helt klar på at de kommer til å anke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har knapt rukket å lese dommen, så jeg kan ikke gi noen utfyllende kommentar. Men det jeg kan si, er at vi kommer til å anke. Dette er etter min oppfatning en sak for Høyesterett, og vi skal se på muligheten for å anke direkte til Høyesterett, sier han.

Les også: - En sjeldenhet at staten påberoper seg foreldelse

Vanlig med hemmelighold

Saksøkerne har hevdet at det å holde rapporten hemmelig i seg selv er rettsstridig og erstatningsbetingende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Retten er ikke uten videre enig i dette, og skriver følgende i dommen: «Rapporten ble stemplet fortrolig i 1972. En vurdering av dette må, slik retten ser det, ses i lys av situasjonen i 1972, og ikke ut fra dagens situasjon hvor det i stor utstrekning praktiseres ’meroffentlighet’.»

Les også: Visste ikke om erstatninger

Videre heter det:

«Etter bevisføringen legger retten til grunn at det var vanlig at kommisjonsrapporter fra forsvaret og fra større ulykker ble unntatt offentlighet. Det foreligger, så vidt kjent av retten, ingen offisiell begrunnelse for hvorfor rapporten ble unntatt offentlighet. Retten legger til grunn som mest sannsynlig at dette ble gjort for bl.a. å skåne etterlatte etter major Knutsen og løytnant Bachmann.»

Og det står videre:

«Under enhver omstendighet finner retten at eventuelle erstatningskrav som de pårørende kunne hatt som følge av at rapporten ble unntatt offentlighet, også vil være foreldet etter den absolutte foreldelsesfrist på 10 år.»