Risiko og meravkastning

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal du ha meravkastning må du også ta risiko.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mange alternativer for sparing og pengeplassering i Norge. Disse alternativene har forskjellig risiko, forventet avkastning og tapspotensial. Her er en en kort oversikt over de forskjellige alternativene.

Les mer om de viktigste alternativene her:

Bankinnskudd

Fond

Obligasjoner

Når du har oversikt over alternativene, kan du sette sammen en portefølje som passer deg.

Når du skal velge spareform, må du gjennom tre nivåer.

  • Først må du velge en hovedfordeling mellom risikoklassene.
  • Deretter går du inn og velger plasseringsformer under de fire hovedalternativene (risikoklasser).
  • Til slutt velger du den gunstigste løsning/markedstilbud innenfor de enkelte plasseringsformene.

Risikoklasser

Oversikten over de alternative plasseringsformene er delt inn fire risikoklasser:

  • Lav - her finner vi bank og pengemarkedsfond.
  • Ganske lav - her finner vi obligasjoner og obligasjonsfond med gjenværende løpetid på under fire år.
  • Ganske høy - her finner vi obligasjoner og obligasjonsfond med gjenværende løpetid på over fire år, samt garantert aksjesparing.
  • Høy - her finner vi aksjer og aksjefond

Samme plasseringsform kan ha blitt plassert i forskjellige risikoklasse. Blant obligasjonsfondene vil de «lengste» bli plassert i klassen «ganske høy», mens de som er litt «kortere» blir plassert i klassen «ganske lav».

Et kombinasjonsfond kan bestå av både kortsiktige rentebærende papirer, obligasjoner og aksjer. Avhengig av fordelingen (og hvordan det kan fordeles) vil et kombinasjonsfond kunne plasseres i alle klasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når vi snakker om risiko, mener vi risiko på kort sikt. Hvis vi ser på en tiårs statsobligasjon, kan den falle kraftig i kurs sett på ett års sikt. Men du får tilbake pengene med hundre prosents sikkerhet om ti år. På ti års sikt er det altså ikke risiko for at du kan tape penger. Risikoen i dette tilfellet er at du kunne fått en høyere avkastning hvis du hadde valgt en kortere rentebinding.

Meravkastning

Med meravkastning mener vi meravkastningen over virkelig lang sikt. Tabellen gir deg våre anslag på hva du kan forvente deg i meravkastning på de forskjellige plasseringsalternativene. Dette er meravkastning før skatt, vel og merke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På kort sikt vil meravkastningen i forhold til den risikofrie rente kunne variere betydelig. I aksjemarkedet varierer det på ett års sikt vesentlig mer enn når vi ser det på ti års sikt. Siden den risikofrie renten også varierer i takt med rentenivået, bruker vi begrepet meravkastning. Dette er et bedre og mer stabilt begrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnen til at vi snakker om meravkastning er at dette er et mye bedre begrep enn vanlig avkastningstall fordi det er uavhengig av rentenivået.

Rentekurven (yield-kurven)

Et sentralt element for langsiktig avkastning er rentekurven. Denne grafen viser hvilken avkastning papirer med forskjellig løpetid har. Hvis det er nøytrale renteforventninger i markedet, dvs. at markedet tror renten vil være stabil fremover, vil kurven peke svakt oppover. Dette betyr at jo lengre tid det er til forfall, jo høyere effektiv rente vil det være på papiret. Grunnen er at jo lengre løpetid (tid til rentejustering eller forfall), jo mer vil en obligasjon svinge ved renteendringer i markedet. Siden risikoen øker med løpetiden på obligasjonen (på grunn av svingningene), må renten da være høyere. Men dette kan endres av renteforventningene.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.