President-kritiker drept

ANKLAGET: Presidenten i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, blir anklaget for å ha torturert fanger. Foto: Scanpix.
ANKLAGET: Presidenten i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, blir anklaget for å ha torturert fanger. Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSist uke ble Umar Israilov, som anklaget president Ramzan Kadyrov for tortur, drept på gaten i Wien. Faren og broren blir beskyttet av Norge.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Umar Israilov anklaget Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov for personlig å ha torturert fanger. Tirsdag sist uke ble 27-åringen brutalt skutt og drept da han kom ut av en dagligvarebutikk i Wien.

Israilov ble i 2003 arrestert for å være opprører i Tsjetsjenia, men fikk ganske raskt amnesti. Deretter ble han tvunget til å være en del av livvaktstyrken til president Kadyrov. I 2006 anla Israilov sak mot den russiske staten for overgrepene han selv ble utsatt for mens han satt i fangenskap, og for det han ble vitne til i tiden han tjenestegjorde for Kadyrov.

Ifølge klagen skal Kadyrov selv deltatt i overgrep mot fanger. Blant annet skal han brukt elektrosjokk mot Israilov selv. Ifølge den nå drepte 27-åringen skal Kadyrovs styrker ha utført flere voldtekter og regelmessig torturert fanger.

Kadyrov ble først senere president i Tsjetsjenia. Med sin sak utgjorde Umar Israilov en alvorlig trussel mot presidenten. En rettssak for en internasjonal domstol ville vært alvorlig, selv i Tsjetsjenia, der tortur er brukt regelmessig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Får ekstra beskyttelse

Faren og broren til Umar Israilov har fått innvilget asyl i Norge. Etter drapet i Østerrike har de fått ekstra beskyttelse. Ifølge flere kilder som ABC Nyheter har snakket med har både faren og broren mottatt trusler, eller advarsler, fra folk med tilknytning til det tsjetsjenske maktapparatet. Faren til Umar Israilov ble selv arrestert i Tsjetsjenia da sønnen klarte å komme seg ut av landet. Han satt i lengre tid fengslet, og har senere anlagt sak mot tsjetsjenske myndigheter hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Åge Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité. Foto: Scanpix.Åge Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité. Foto: Scanpix.

Vold og spionasje mot flyktninger som har tilhold i Norge har blitt vanligere i det siste, og Åge Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité sier at han frykter politiske drap i Norge.

- Det høres veldig dramatisk ut når man sier det, men ja, jeg frykter at noe slik skal skje i Norge. Vi kjenner til at det finnes personer som har framsatt trusler også her, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter drap i Norge

I internasjonale medier har man de siste dagene skrevet at broren og faren har fått asyl i et land i Vest-Europa. Ifølge Borchgrevink skades ingen av at man nå skriver at det er i Norge de befinner seg. De som kan tenkes å ønske dem vondt vet det allerede.

- Poenget er at det åpenbart er press mot flere asylmiljøer i Norge. Noen av de mest kritiske røstene i Tsjetsjenia befinner seg i Norge, og når man ser hendelser som dette drapet i Østerrike, så er det klart at dette også kan skje her, sier Borchgrevink.

At faren og broren befinner seg i Norge ble kjent da faren til Umar Israilov leverte sin saksklage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Som en del av bevisførselen ble det opplyst om at man kunne gjennomføre avhør gjennom videokonferanser med Norge.

Får melding om spionasje

Ifølge informasjonsrådgiver Martin Bernsen i PST har man merket at det stadig kommer flere varsler om spionasje mot flyktningmiljøer i Norge. PST kommenterer ikke enkelthendelser, og Bernsen vil ikke si noe om denne saken spesielt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi får stadig informasjon om flyktningspionasje, men jeg kan ikke kommentere om vi så tar kontakt med andre nasjoners ambassader. Dette er noe som presser seg mer og mer på, sier Bernsen.

Sakene som blir varslet følges opp av de politidistriktene der personene bor. ABC Nyheter har forsøkt å skaffe tall på hvor mange personer som varsler om denne typen hendelser, men verken Politiets utlendingsenhet, Politidirektoratet eller Utlendingsdirektoratet har en slik dokumentasjon. Sakene følges opp lokalt, men det finnes altså ikke en sentralisert oversikt som gjør det mulig å tallfeste hvor vanlig dette er.