- Jobben er ikke gjort
- Jobben er ikke gjort
<pDe israelske soldatene som vender tilbake fra «Operation Cast Lead» er sikre på at det ikke er siste gangen de er i Gaza. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
MASLUL (ABC Nyheter): Ryggsekker og ammunisjonskasser ligger strødd på gresset i den vesle israelske byen Maslul.
Technorytmene strømmer ut fra en lastebil som blir tømt for utstyr. Det vrimler av grønnkledde soldater som venter på å komme hjem.
Givati-enheten i den israelske hæren har inntatt byen etter to slitsomme uker i Gaza. De er glade for at ingen av soldatene i enheten har mistet livet, og nå venter en varm dusj og gjensyn med venner og familie.
«Operation Cast Lead» fikk en foreløpig slutt søndag da statsminister Ehud Olmert erklærte en midlertidig våpenhvile.
Hamas fulgte opp senere på ettermiddagen, under forutsetning av at Israel trekker sine styrker ut innen ei uke.
Over 1200 palestinere har mistet livet, blant dem rundt 400 barn. Tapene på israelsk side ligger på 13, blant dem tre sivile.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vi er ikke ferdige
Soldatene fra Givati-enheten er glade for å komme hjem. Samtidig vet de at de engang til komme tilbake.
- Vi gjorde oss ikke ferdige med det vi kom for å gjøre. Da statsminister Ehud Olmert sa vi hadde nådd våre mål, visste jeg ikke hva han snakket om.
- Jeg tror jeg nok vi kommer tilbake, sier Ben Weisblatt til ABC Nyheter.
Det er flere grunner til at mye jobb gjenstår. Han mener Hamas fremdeles har kapasitet til å skyte opp raketter.
Men det verste er at den israelske soldaten Gilad Shalit fremdeles ikke er funnet. Shalit ble tatt til fange av Hamas i 2006.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Shalit er målet
Israelske Ha’aretz melder mandag at den israelske regjeringen vil intensivere forsøkene på å få ham løslatt. Hamas krever over tusen fanger løslatt fra israelske fengsler, blant dem flere som har vært involvert i terrorangrep.
Nå er Gilad Shalit blitt selve symbolet på den israelske kampen mot Hamas. Det er også viktig for soldatene å vite at også de vil bli hentet dersom de skulle bli skadet eller drept.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Denne krigen hadde et par mål fra begynnelsen. Det viktigste var å finne Gilad Shalit. Vi vil være svært glad for å ha ham tilbake. Så jobben er ikke gjort før hans foreldre og venner kan sove like godt som jeg, sier Noam (20).
Ehud Olmert forsøkte søndag å forsikte det israelske folket om at regjeringen hadde Shalit på toppen av prioriteringslista.
Ingen drepte
De fleste soldatene er tidlig i den tre-årige verneplikten. De fleste er fra 18 til 20 år, og var ikke med i de fremste rekkene da Gaza ble invadert.
Likevel forteller de hvordan de var med på å legge hus i ruiner og i kraftige skuddvekslinger. Noam (20) er kjent med at motstanden mot den israelske krigføringen har vært stor.
- Det kan høres brutalt ut, det som vi gjorde der inne. Men dette varte tre uker, og var en respons på åtte år med raketter fra Hamas, sier Noam.
Artikkelen fortsetter under annonsenSoldatene ABC Nyheter snakker med er alle imponert over sitt lands ildkraft i møte med Hamas.
Samtlige sier lojalt at krigen var legitim, men at de gjerne skulle ha blitt i Gaza fram til Gilad Shalit var hentet.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det kan høres brutalt ut, det som vi gjorde der inne. Noam, soldat.
- Langt bedre enn Libanon
Flere av soldatene sammenligner Gaza-krigen med operasjonen i Libanon i 2006. Israel gikk tungt inn i Libanon etter Hizbollah drepte to israelske soldater og kidnappet to andre.
Den krigen førte til krass kritikk mot den israelske regjering og hærledelsen for dårlig koordinering og at de manglet endelige målsetninger.
Ben Weissblatt er lettet over det han mener var en mye mer vellykket operasjon. Selv hadde han nettopp begynt verneplikten da krigen i Libanon begynte, men har var ikke stridende.
- Det hjelper at vi denne gangen har støtte fra alle. Min mor var svært bekymret da jeg dro. Far fortalte meg om meningsmålinger som viste at vi har hele folket bak oss. Det hjalp oss, sier Weissblatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen- På mange måter var denne krigen det motsatte av Libanon, sier han.
- Vi kan ikke vinne
19 år gamle Matan Asher er blant dem som mener krigføringen denne gangen var litt for voldsom.
- Jeg har sett ting som jeg aldri trodde jeg skulle få se, og som jeg nå ikke vil tenke på. Jeg visste ikke at hæren var så sterk. Nå hører jeg at 400 barn er drept. Da tenker jeg at vi gjort litt for mye der inne, sier Asher.
Også han mener at krigsmålene ikke er nådd. Men det tror han heller ikke er mulig.
- Hamas er ødelagt, men vi kan ikke ødelegge folket. Vi har ødelagt bygningene, men ikke de som bodde der. Denne krigen kommer aldri til å bli ferdig. Vi trakk oss ut av Libanon i 2000, men kom tilbake i 2006. Man kan ikke vinne mot Hamas og Hizbollah. Det kommer alltid nye folk som kan ta over, sier Asher.
I skumringen blir soldatene kjørt bort i store busser som hæren har leid inn. De skal hjem til sine kjære, ta en dusj og slappe av.
Så avventer de nye instrukser.
