Det knyttes store forventninger til det nye norske kvotesystemet. Her Fredrik Hauge fra Bellona (i midten).
Spent på klimakvotene
<pDet norske klimakvoteregisteret lanseres mandag, for industrien er ennå et stykke igjen. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om klimakvoteloven
* Etter innsigelser fra EFTAs kontrollorgan ESA har regjeringen lagt fram et nytt forslag til klimakvotelov for Stortinget. Loven trekker opp bestemte kriterier som blant annet skal avgjøre hvor mange gratiskvoter som gis til hver av de 111 kvotepliktige norske virksomhetene.
* Det er Statens forurensningstilsyn som skal forvalte det norske kvotesystemet og forsikre seg om at den enkelte virksomhet kjøper så mange kvoter som klimautslippene tilsier. En klimakvote tilsvarer 1 tonn CO2. Norge er gitt 50,1 millioner klimakvoter årlig gjennom Kyotoprotokollen.
* For å sikre at kvotehandelen har en miljøgevinst, trykkes det opp langt færre klimakvoter enn forventet utslipp. Klimakvotene er omsettelige for hvem som helst, og det er fritt fram å spekulere i kvoter på samme måte som aksjer og andre verdipapirer. I øyeblikket koster en klimakvote ca. 15 euro, men det er ventet at prisen vil stige kraftig framover.
(Kilde: Miljøverndepartementet, SFT, NTB)
– Kvotesystemet vil tidligst være oppe og gå i midten av mars. Først da vil bedriftene få vite hvor mange gratiskvoter de får, sier mannen med ansvaret for det norske kvoteregisteret, senioringeniør George Nelson i Statens forurensningstilsyn, til NTB.
Klimakvoteloven som skal bidra til reduksjoner i utslippene av klimagasser, er kraftig forsinket. Årsaken er at EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde endringer i hvordan gratiskvotene fordeles i det norske kvotesystemet. Før jul sendte regjeringen over det endrede lovforslaget til Stortinget. For de fleste kvotepliktige bedriftene er det ingen endringer, men et tjuetall virksomheter vil måtte søke om ny tildeling.
En klimakvote tilsvarer et utslipp på 1 tonn CO2-ekvivalenter. Transportnæringen og landbruket er ikke omfattet av kvotesystemet, men EU vil inkludere flytransporten i 2012.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKnapphet på kvoter
Norge er tildelt 50,1 millioner kvoter årlig gjennom Kyotoprotokollen. Hvert år vil om lag 6,5 millioner gratiskvoter bli delt ut til kvotepliktige bedrifter.
– Anslag viser at bedriftene i 2010 vil slippe ut mellom 20 og 21 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Rundt 14 millioner kvoter vil bli delt ut gratis eller solgt på auksjon i Norge. Resten må bedriftene kjøpe på det frie markedet, hvis de ikke kutter i sine utslipp, sier Nelson.
For at kvotehandelen skal ha en miljøgevinst, trykkes det opp langt færre kvoter enn det som forventes av klimautslipp. Det skal sikre kamp om kvotene og utslippsreduserende tiltak. Kvotepliktige bedrifter som overstiger utslippsbegrensningene, straffes med bøter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I øyeblikket omsettes en klimakvote for 15 euro på ulike kvotebørser verden rundt, men det er ventet at prisen vil stige kraftig etter hvert som det blir knapphet på kvoter, sier Nelson.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å sikre handel med klimakvoter, lanseres det norske kvoteregisteret for publikum på mandag.
– Alle som ønsker å kjøpe og selge kvoter må ha en konto i kvoteregisteret. Bedrifter og enkeltpersoner kan kjøpe kvoter i den hensikt å tjene penger på videresalg. Man kan også velge å slette kvotene av ideologiske grunner, slik at knappheten på kvoter blir enda større, sier Nelson.
– Forskjellsbehandling
NHO mener forslaget til klimakvotelov forskjellsbehandler ny og gammel industri ved at gratiskvotene er forbeholdt eksisterende virksomhet.
– Alle nykommere med gode ideer burde ha tilgang til gratiskvoter. Dessuten burde kvotereserven, som i realiteten er forbeholdt kraftvarmeverket på Mongstad, gjøres gjeldende for alle, sier seniorrådgiver Per Anker-Nilssen.
Fremskrittspartiet og Høyre er enige med NHO i at loven diskriminerer. I et representantforslag for Stortinget har de to partiene fremmet forslag om at også nye bedrifter bør kunne tildeles gratiskvoter.
Artikkelen fortsetter under annonsenÅrsaken til at nye virksomheter er utelatt, er regjeringens ønsker om stram tildeling med få gratiskvoter.
– Kvotesystemet vil bidra til effektive utslippsreduksjoner ved at vi tildeler langt færre kvoter enn det som tilsvarer virksomhetenes utslipp, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).
Naturvernforbundet mener på sin side at tildelingen ikke er stram nok.
– Gratiskvotene må bort innen få år. Å dele ut kvoter uten vederlag bryter med prinsippet om at forurenser skal betale, sier leder Lars Haltbrekken.
