Bee Gees: «Odessa» [DeLuxe Edition] (Rhino/Warner)Bee Gees-klassiker runder 40

For mange rockfans står Bee Gees gigantiske fremganger som discoband på midten og slutten av 70-tallet i veien for å gi brødretrioen anerkjennelse for den flotte popmusikken bandet serverte gang på gang fra midten av 1960-tallet og frem til tidlig 70-tall.

Et av høydepunktene fra denne epoken er det ambisiøse dobbelalbumet «Odessa», som feirer 40-årsjubileum i disse dager. En anledning som retroekspertene på amerikanske Rhino Records ikke har latt gå fra seg.

Denne DeLuxe-utgaven av «Odessa» er en fryd for både ører og øyne, den restituerer den opprinnelige boksen med rødt plysjcover, gullskrift og dobbeltalbumets oppslagsbilde trykket inne i boksen. Albumet har i tillegg vært gjenstand for en lydmessig vask som er helt på høyde med å blåse en solid dott med støv fra stiften.

Mye for pengene

Albumet, som inneholder 17 sanger, forligger på to separate stereo- og monomiks-disker, og i tillegg får vi «Sketches For Odessa» som byr på demoer, alternative opptak, to tidligere ikke-utgitte sanger sanger som ble valgt bort, samt radiopromospotter. For virkelig å sette Pirate Bay på sidelinja, finner vi også en autentsisk bandlogo-sticker og poster.

Alt i alt en pakke som er helt på høyde med fjorårets gjenutgivelse av Beach Boy Dennis Wilsons «Pacific Ocean Blue» når det gjelder presentasjon.

«Odessa» (DeLuxe Edition)

Undertegnede er også av den oppfatning at «Odessa» er noen strå vassere enn «Pacific Ocean Blue» når det gjelder musikalsk beholdning, uten verken fratrekk eller tillegg for det faktum at platene tilhører hvert sitt tiår.

Nå har ikke «Odessa» vært gjenstand for det samme forsvinningsnummeret som Wilsons eneste soloplate, den har vært å få tak i på en elendig førstegenerasjons-CD, men det er trygt å si at den har eksistert i svært ufortjent obskuritet.

På slutten av 60-tallet hadde The Beatles bidratt til å tilføre popmusikken et ambisjonsnivå som både innebar solide musikalske løft og tilløp til konseptuel stormannsgalskap. «St. Pepper's Lonely Hearts Club Band» ga mang en popmusiker griller i hodet, derfor var Bee Gees tydelige på at «Odessa» ikke var et konseptalbum, men derimot et overflødighetshorn av det bandet var eksperter på; kjærlighetssanger i alle valører, festet på flotte melodier, mer enn gjerne med orkestralt fundament i Musical Director Bill Shepards åpenbart kyndige hender. Og selvsagt sunget med brødrenes formidable stemmer og fantastiske harmonier.

Emigrerte til Australia

Spillingen ble håndtert av brødrene Barry, Robin, Maurice (de to siste tvillinger), alle født på Isle of Man på slutten av 1940-tallet, og deres australske trommeslager, Colin Petersen. Deres musikerfar emigrerte til Australia på slutten av 50-tallet, der trioens musikalske eventyr begynte. Dette har ført til misoppfatningen om at Bee Gees var australske.

Det var imidlertid deres australske manager, musikkmogulen Robert Stigwood (også manager for Eric Clapton), som i 1969 oppfordret Gibb-brødrene til å legge lista noen hakk høyere for utgivelsen av «Odessa». Hvilket førte til at plata ble spilt inn i to deler, i henholdsvis New York og London.

Opprinnelig var planen at åpningssporet, storslagne «Odessa (City On The Black Sea)», skulle være platas første singel, men sukessen til en av bandets forrige singler forskjøv utgivelsen. Da hadde mektige Stigwood ombestemt seg og gikk for «First Of May», som i tråd med Bee Gees' modus operandi, gikk den strake vien til toppen av det som var av lister, og har forblitt en av Bee Gees' mest covrede sanger.

Belemret med luksusproblem

Når man hører på «Odessa» fire tiår etter at det bega seg er det lett å tenke seg at Bee Gees og Stigwood var belemret med luksusproblem. «First Of May» er på ingen måte en enslig svale. Her er til og med et godt forsøk på countrypop; «Give Your Best», riktig musikalsk farget av Tex Logan på fele og Bill Keith på banjo.

Umiddelbart catchy-treff er det også på hyllesten til Thomas Alva Edison, bare tittulert «Edison».

Bare et par måneder etter at «Odessa» først kom ut, slo Bee Gees sprekker for første gang, da Robin forlot gruppa for å satse på en solokarriere. Barry og Maurice rakk å lage albumet «Cucumber Castle», før Robin var tilbake i folden, sammen laget de i 1971 enda en av bandets beste popplater, «Trafalgar».

Maurice Gibb døde i 2003, bare 53 år gammel.