Gjerder

Rett til gjerde: Du har faktisk en lovbestemt rett til å ha et gjerde mot naboen. Gjerdet kan i utgangspunktet se ut slik du ønsker, for eksempel som stakitt, plankegjerde eller nettinggjerde. Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen. Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune.

Begge må betale: I vanlige tettbebygde områder har domstolene antatt at begge naboene har behov for gjerde. Naboene må derfor dele på kostnadene til gjerdet. Begge naboer har også plikt til å vedlikeholde gjerdet. (Grannegjerdeloven § 7.)

Høyde: Gjerder mellom eiendommer kan i utgangspunktet være så høye du vil. Men tette plankegjerder rammes av reglene om levegger. Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene. Gjerder ut mot vei kan stort sett ikke være høyere enn 1,5 meter. De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken. Dette gjelder både ved gatehjørner og utkjørsler fra eiendommene. NB: Dette er den statlige reglen som er utgangspunkt. Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse. Sjekk reguleringsplanen for ditt område.

Borettslag: Bor du i borettslag, bør du lese vedtektene for borettslaget. De har sannsynligvis egne regler for gjerder og levegger.

Sett opp hekk: Ved gjerdet kan du også sette opp hekk for å hindre innsyn og påkjenninger fra vær og vind. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens §3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene. Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter. Hekker under to meter kan rammes av den generelle urimelighetsregelen i nabolovens § 2.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.