Eierformer

Når du skal kjøpe en bolig finnes det fire former for eierskap. Dette er:

• Selveier
• Borettslagleiligheter
• Aksjeleiligheter
• Obligasjonsleiligheter

I de tre tre førstnevnte er du eier av boligen.

På obligasjonsleiligheter har du en leierett, og denne skiller seg vesentlig fra de andre formene. Men det er ikke mange obligasjonsleiligheter lenger.

Det er liten prisforskjell mellom selveierboliger, borettslags- og aksjeleiligheter. Etter den nye borettslagsloven (trådde i kraft 15.08.05) har forskjellene blitt enda mindre. Hva slags eierform en leilighet har trenger du derfor ikke legge stor vekt på.

Du kan forvente at prisutviklingen vil være uavhengig av organisasjonsformen.

Du vil ofte møte begrepet andelsleiligheter. Dette er en betegnelse som innebefatter både borettslagsleiligheter og aksjeleiligheter.

Her skal vi kort gå igjennom de forskjellige organisasjonsformene for bolig.

Selveierbolig

Med selveierbolig mener vi eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og selveierleiligheter. Du har full råderett over eiendommen. Du kan selge den fritt, pantsette den, ta opp lån, leie ut og pusse den opp, uten å måtte innhente tillatelse fra noen.

Eneboliger

En enebolig registreres som en egen enhet i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer. Her går det frem hvem som er hjemmelshaver (normalt eier), og hvilke heftelser som følger den.

Med enebolig eier du generelt både huset, og tomten huset står på. Du betaler alle utgifter selv. En del eiere av eneboliger går imidlertid sammen i velforeninger både for å redusere den enkelte for arbeid, og for å spare kostnader (for eksempel til snømåking).

Enkelte eneboliger står på festet tomt. Dette betyr at man eier boligen, men leier tomten. Man betaler en festeavgift årlig til grunneieren for bruk av tomten. I grunnboken står det om tomten er festet. Dette har betydning for verdien av boligen. Normalt vil verdien av boligen være tilsvarende mindre verdt som det koster å kjøpe festetomten.

Leiligheter

Med en selveierleilighet eier du en andel av et bolighus med flere separate leiligheter, og en andel av tomten huset står på. Du har full bruksrett til leiligheten, blant annet til utleie og oppussing. Du blir medeier i et sameie og må betale fellesutgifter som kommunale utgifter, vaktmestertjenester, strøm, oppvarming og vedlikehold på fellesareal. Leilighetene i sameiet har felles gårds- og bruksnummer, men hver leilighet får et eget seksjonsnummer. Lov om eierseksjoner regulerer det juridiske.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.