Arveavgift

Arv er det du mottar etter giverens død, enten som arving etter loven eller fordi du er nevnt i avdødes testament. Arv er alltid avgiftspliktig.

Gaver

Gaver er det man gir før man dør. Loven ramser opp alle gaver som er avgiftspliktige. Disse er de viktigste som det skal svares avgift for:

• Hvis du på gavetidspunktet er giveren (eller hans ektefelles) arving etter loven
• Hvis du er betenkt i giverens testament
• Hvis du er slektning til noen av dem nevnt over
• Hvis du er ektefelle til dem som er nevnt over
• Hvis giveren dør innen seks måneder etter at gaven ble gitt

Selv om du ikke er nevnt i giverens testament på det tidspunktet du får gaven, kan det hende at du likevel må betale avgift for den. Hvis giveren fører deg opp i sitt testament og han dør innen fem år etter at du eller din ektefelle har mottatt gaven, skal det likevel svares avgift.

«Alt» er arveavgiftspliktig

Er du etter loven arve- eller gaveavgiftspliktig, skal du betale avgift av stort sett alt du får. Blant annet skal du egentlig betale arveavgift av verdien på rentefrie lån, ettergivelse av gjeld og salg til underpris.

Grunnlaget for arveavgiften

Grunnlaget du skal beregne arveavgift av, er som hovedregel salgsverdien av eiendelene. Dette gjelder blant annet bolig, hytte og tomt. Innbo og løsøre verdsettes naturlig nok lavt.

Bankinnskudd og børsnoterte aksjer verdsettes til full verdi. Ikke-børsnoterte aksjer kan verdsettes til ligningsverdi. Du kan også velge å føre dem opp til 100 % av verdien. Hva du skal velge, avgjøres av om du skal selge aksjene i etterkant. Skal du selge aksjene like etterpå, vil du jo få en gevinstskatt på beløpet som utgjør forskjellen mellom arveavgiftsgrunnlaget og salgssummen. Denne skatten er på 28 %. Vanligvis vil jo ikke arveavgiften utgjøre mer enn 20 %. Dermed vil det være lurt i et slikt tilfelle å verdsette aksjene til markedsverdi.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.