Ektefellens arverettigheter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ektefellen har rett til å arve 1/4 hvis arvelateren har livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, arver ektefellen halvparten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Les mer om arverettigheter

Husk at den gjenlevende ektefelles rådighetsdel ikke har noe med arveoppgjøret å gjøre. Hvis to ektefeller har samlede verdier for to millioner kroner og felleseie, er det kun den avdødes del, altså én million, som er gjenstand for fordeling (Med mindre ektefellen blir sittende i uskiftet bo).

Hvis ektefelles nærmeste arvinger er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn arver ektefellen halvparten.

Minstearv

Ektefellen har under enhver omstendighet førsterett på å arve et beløp på 4G (G=Grunnbeløpet i folketrygden). Dette er i dag 316.864 kroner. Denne retten går altså foran livsarvingers rett til arv.

Hvis arvelater ikke har livsarvinger er minstearven 6G, dvs. 475.296 kroner.

Ektefellens rett til å arve minstebeløpet, går altså foran livsarvingenes del. Formuen må derfor være av en viss størrelse før livsarvingene får sine to tredjedeler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er et par eksempler:

Eksempel 1Ekesempel 2
Arv1 000 0002 000 000
Antall livsarvinger22
Ektefellens arv på 25%250 000500 000
Minimumsarv til ektefelle291 524500 000
Arv til livsarvinger708 4761 500 000


I eksempel 1 er 25-prosentsarven lavere enn minimumsarven. Dermed arver ektefellen et beløp tilsvarende minstearven. I det andre eksemplet overstiger 25-prosentsarven minstearven.

I eksemplene er det forutsatt at alt som ektefellen ikke arver, går til livsarvingene.

Kan frata ektefellen arv

Lengstlevende ektefelle kan bli fratatt sin arverett gjennom testament. Dette gjelder arv utover minstearven på 4/6G. Dette har man krav på uansett.

For at testamentet skal være gyldig, må ektefellen ha vært kjent med dette før arvelaters død.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjevdeling

Det er også regler for skjevdeling. Dette er uproblematisk der ektefellene eier hele formuen sammen. Da blir formuen delt i to, og den ene halvparten er gjenstand for fordeling blant arvingene (deriblant lengstlevende ektefelle).

Men verdier som ektefellene hadde før de giftet seg, og arv og gaver som den ene har fått etter ekteskapsinngåelse, går inn i den enkelte ektefelles andel av formuen før fordeling skjer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss ta et eksempel. Hvis ektefellene sammen eier verdier for 1 million, er det 500.000 kroner som skal fordeles til arvingene etter avdøde. Hvis avdøde i løpet av ekteskapet hadde arvet for eksempel en hytte, skal hele denne hytta inngå i hans formue. Dermed er det halvparten av fellesformuen (500.000) pluss hytta som er gjenstand for fordeling blant arvingene. Dette får som oftest liten praktisk betydning for arv til felles barn, men kan ha stor betydning for særkullsbarn.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.