Går til hundene

Disneys siste familiefilm har nemlig gått til hundene. I alle ordets betydninger. Her dreier det seg nemlig om hund hund hund i alle ledd. Men spesielt morsomt er det ikke.

Skjønt, går du på kino for å se en film der hunder kan snakke, betyr det vel at du i utgangspunktet er positivt innstilt og således i målgruppen til en type film som dette. Da kan det godt være at «Beverly Hills Chihuahua» ikke vil skuffe deg. Disneyfilmen har i hvert fall gått så det uler i USA, hvor den har toppet lista over mest besøkte filmer et par helger på rad. Men så har vel amerikanerne foretatt mange pussige valg det siste tiåret.

Filmen blir i hvert fall forsøkt solgt inn ganske hardt her hjemme også. «Walt Disney Pictures presenterer en ny hysterisk morsom live-action komedie for hele familien - med chihuahuaen Chloe i hovedrollen!» heter det i omtalen av filmen.

Ordene får tas med en klype salt. For morsomt er det ikke. Og for hele familien er filmen heller ikke. Sjansen er faktisk stor for at du ved å lese denne anmeldelsen allerede har diskvalifisert deg for å være i målgruppen til filmen.

Handlingen

«Bevery Hills Chihuahua» er den relativt uspennende historien om den bortskjemte og støvlettbærende chichuahuaen Chloe som nyter luksustilværelsen i Beverly Hills. Men når matmor (Jamie Lee Curtis) reiser bort en langhelg, får niesen Rachel (spilt av delvis norske Piper Perabo) ansvaret for den vesle bikkja.

Og så reiser de til Mexico, og så blir Chloe stjålet, og så havner hun i galt selskap mens Rachel og gartneren fra California farter rundt på jakt etter Chloe sammen med gartnerens hann-chihuahua Papi som tilfeldigvis er hodestups forelsket i den bortskjemte frøkenen, og så er det mye fram og tilbake med noen rufsete hunder, og noe med en sjæfer som en gang har vært politihund som mangler luktesans, men er tøff og god på bunn når det gjelder, samt noen skurker som vil få kloa fatt i Chloe for å få tak i løspenger og en flokk meksikanske chihuahuaer som er lei av å være moteikon og å få navn som Fifi, Fufu eller Faff.

Under pari

Skuespillet er umulig å si noe om ettersom talen er dubbet til norsk. Det ser da ut til at de fleste skuespillerne beveger seg greit, uten at man skimter noen oscar i bakgrunnen for prestasjonene.

På originalspråket har faktisk filmen hanket inn flere gode skuespillere og artister til å være stemmer (Placido Domingo, Drew Barrymore, Andy Garcia) - på norsk er stemmene godt under pari. De virker rett og slett uinspirerte og kjedelige, slik filmen også vil fortone seg for folk flest.

Men om vesle Chloe finner veien tilbake fra Mexico til Beverly Hills trygge favn i løpet av filmen er det selvsagt knyttet stor spenning til.

Neida. Jeg tuller. Det er det ikke.

Les anmeldelser av flere julefilmer her.