Bomull gir WTO-krøll

WTOs generaldirektør Pascal Lamy mislyktes igjen mandag i å nærme seg en ny global handelsavtale i den såkalte utviklingsrunden til Verdens handelsorganisasjon WTO. Grunnen var ikke som mange her hjemme tror, subsidieringen av bønder i verdens utkant, Norge.

Faktisk er det konkurransen fattige afrikanske bomullsprodusenter opplever fra høyt subsidierte bønder i USA, samt motstanden mot å la småbønder i u-land få en spesiell beskyttelsesording mot import, som nå får det hele til å gå i stå i striden om en landbruksavtale.

WTO-sjefens fokuspunkter

Det bekreftet Pascal Lamy etter mandagens samtaler, som viste at det foreløpig ikke er grunnlag for å innkalle ministere til reelle forhandlinger.

- Jeg har besluttet å fokusere på tre områder for alvorlig politisk utprøving før vi kan samle et ministermøte, sa Lamy ifølge WTO-sekretariatet.

WTO-generaldirektøren listet opp bomullsstriden og den spesielle beskyttelsesmekanismen (SSM) i landbruksavtalen, foruten ett stridsspørsmål i industrisektoren.

USA slår ut afrikanere

Det viste seg at USA nok en gang nektet å inngå en avtale som sikrer afrikanske bomullsprodusenter mot urettferdig konkurranse på verdensmarkedet, fra høyt subsidiert bomull fra USA.

- Bomullsproduksjonen er halvert de siste fire årene i de viktigste bomullslandene i Afrika. Mest dramatisk har reduksjonen vært i Mali, Benin, sier administrerende direktør Nicolas Imboden i rådgivingsbyrået Ideas i Geneve.

Fem giverland, blant annet Danmark og Sverige, har i flere år bidratt med midler slik at fire vestafrikanske land kunne få utrednings- og rådgivingshjelp fra Imboden og hans folk.

Svære subsidier fra Bush og Obama

- I USA har myndighetene i enkelte år subsidiert bomullsproduksjonen med opptil 800 millioner dollar. Kongressens budsjettkomité lager framskrivinger bygd på den vedtatte langtidsplanen for landbruk, Farm Bill. De har avsatt 700-900 millioner dollar i året, sier Imboden.

Ifølge bomullsprodusentenes organisasjon National Cotton Council er anklagene mot dem myter. Ifølge deres egne tall utgjorde subsidiene 573 millioner dollar, 4 milliarder kroner, senest i 2007. Men de spår at tilskuddene vil gå kraftig ned.

- Vil ikke diskutere

- USA har 25.000 bomullsprodusenter, hvorav 10 prosent fikk 80 prosent av subsidiene, sier Imboden.

Av hensyn til disse produsentene har USAs forhandlere i WTO hele tida motsatt seg kravet fra Afrika om en egen avtale som skal redusere dumpingeksporten av bomull. Senest på det mislykkede ministermøtet i WTO i juli, slo presidentens handelsrepresentant Susan Schwab fast at det ikke kommer på tale å lage noen egen bomullsavtale før hele landbruksavtalen kommer på plass.

- På WTOs ministermøte i Hongkong i 2005 ble det bestemt at bomull skulle behandles spesielt, ambisiøst og raskere, sier Imboden.

Ministre ventet en uke

- Juli-møtet i WTO var en katastrofe. Ministrene fra afrikanske bomullsland var her i over en uke. Bomull ble ikke diskuterte en eneste gang, utbryter Imboden.

- Problemet nå er at USAs strategi, godt hjulpet av EU - de har åpenbart en avtale seg i mellom, vil behandle bomull helt til slutt hvis man klarer å komme fram til en WTO-avtale. Så vil de presentere afrikanerne for et diktat: Ta det dere får her, eller bli ansvarlige for sammenbrudd av hele Doha-runden, anklager Ideas-direktøren.

Beskyttelse av u-land

Det andre store stridsspørsmålet dreier seg om et punkt Norge støtter u-landene i: Retten til å beskytte innenlands produksjon mot så stor importkonkurranse at det utgjør en trussel mot egen matproduksjon.

I WTO-avtalen kalles dette altså en spesiell sikkerhetsmekanisme, SSM. USA og andre store eksportører mener dette vil utgjøre en for stor risiko for deres adgang til u-landenes markeder.

Lamy diskuterer nå disse spørsmålene med medlemsland i WTO, for å se om det går an å komme så nær en løsning at det er bryet verdt å innkalle til et ministermøte i Genève fra 17. til 19. desember, i stedet for som håpet, førstkommende helg.