- Ledelsen holder oss adskilt

HOLDER SAMMEN: Marija Blatnjak (17), Rejhana Gubleljic (15) og Emina Hodzic (18) kan ikke forstå hvorfor de ikke kan være sammen også på skolen. Foto: Lars Inge Staveland.
HOLDER SAMMEN: Marija Blatnjak (17), Rejhana Gubleljic (15) og Emina Hodzic (18) kan ikke forstå hvorfor de ikke kan være sammen også på skolen. Foto: Lars Inge Staveland.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI Stolac er det elevene selv som presser på for å få gå på skole sammen. Ledelsen stritter i mot. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

STOLAC, Bosnia-Hercegovina (ABC Nyheter): Vi treffer venninnene Marija Blatnjak (17), Rejhana Gubleljic (15) og Emina Hodzic (18) på en kafé i den bosniske byen Stolac.

På samme måte som engasjerte elever andre steder, er de aktive i elevrådet ved skolen i byen. De taler elevene sin sak overfor ledelsen, og de prøver å få i stand en felles skoleavis.

Men aller helst ønsker de å gå på skole sammen.

- Vil ha oss adskilt

De tre er nemlig elever ved den delte ungdomskolen i Stolac, som ABC Nyheter skrev om søndag.

Marija er bosnisk kroat og begynner på skolen om morgenen. Etter lunsj er det Rejhana og Emina sin tur. De er bosniaker og følger et annet pensum enn Marija.

- Det er ikke bare det at skoledagen er delt. Vi har jo ikke noe tid sammen på skolen. Ledelsen ønsker ikke at vi skal være sammen, sier Marija.

En times lunsjpause skiller de to «skiftene» ved skolen. Kontakten mellom elevene blir dermed holdt på et minimum. Bare et par klasserom er felles.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi skriver meldinger til hverandre på pultene. Det er slik vi kommuniserer i løpet av skoledagen, sier Emina.

Politikere styrer skolen

Den kroatiske rektor Ivo Raguz hevdet overfor ABC Nyheter at ordningen er frivillig og viktig for å ivareta den kroatiske identiteten i denne delen av Bosnia-Hercegovina.

Begge rektorene ved skolen er politisk utnevnt.

Elevene mener det er feil at den fysiske splittelse skjer frivillig.

- Om vinteren når det er dårlig vær prøver vi å slippe inn på skoleområdet litt tidligere. Men da nekter inspektøren oss å slippe inn. De forklarer oss ikke hvorfor, sier Emina oppgitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De tre venninnene har ikke noe til overs for noen av rektorene.

Eleven må fjerne graffiti

Flertallet av innbyggerne i Stolac er kroater, og de fleste av dem er katolikker. Mindretallet er bosniaker, de fleste muslimer. Under krigen var Stolac okkupert flere ganger, først av serbiske styrker og så av kroatiske soldater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arrene etter krigen er ennå tydelige, nesten 13 år etter at krigen tok slutt. Da Tyrkia spilte mot Kroatia i fotball-EM rykket spesialstyrker inn for å sikre roen i byen. Bosniakene holder med Tyrkia og de bosniske kroatene holdt med Kroatia.

Nasjonalistisk graffiti er fortsatt synlig på husveggene og på skoleområdet, selv om elevrådet prøver å få fjernet det verste.

- Vi driver forskjellige prosjekter, som skoleavis, og så prøver vi å fjerne grafitti fra veggene, sier Marija.

- Men er det ikke skoleledelsens jobb å fjerne den graffitien?

- Jo, det burde være det. Men ingenting skjer, sier Marija og sukker.

Skeptisk til skoleavis

Også prosjektet med en felles skoleavis har møtt problemer.

- Rektor på skolen leste ikke en gang hele prosjektet, som vi ga ham. Han sa det var greit dersom vi også lagde en egen kroatisk avis. Men jeg prøvde å fortelle ham at det ikke var mulig å få støtte til noe slikt, forteller Marija.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet i Stolac er tatt opp på høyeste nivå, med Miroslav Lajcak som er Den internasjonale representanten for Bosnia-Hercegovina. Marija fortalte ham om problemene ved skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Etterpå fikk vi masse problemer, forteller Marija.

I Stolac er hun ikke bare kjent som en uredd studentleder. Hun og kjæresten er også kjent som Stolac’ Romeo og Juliet. Han er bosniak og hun er bosnisk kroat. Slike forhold var helt vanlige før krigen, og er det også nå i de store bosniske byene.

Vil tilbake

Men i Stolac er det fremdeles vanskelig.

- Jeg er sammen med en bosniak. Mange har store problemer med det. De gir meg stygge kallenavn, forteller hun.

Alle de tre venninnene ønsker nå å studere i Mostar og Sarajevo. Marija vil studere statsvitenskap på Det amerikanske universitetet i hovedstaden, Reijhana vil gå på idretthøyskolen i Mostar og Merimana vil bli journalist.

Men de ønsker alle å returnere til Stolac.

- Vi ønsker ikke å overlate denne byen til politikerne vi har, sier Merima.