Splittet av nasjonalismen

STOLAC, BOSNIA-HERCEGOVINA (ABC Nyheter): Klokka 12 er det elevskifte ved ungdomsskolen i byen Stolac i det sørlige Bosnia-Hercegovina.

Kroatiske elever strømmer ut av den slitte skolebygningen, og passerer under det kroatiske flagget som vaier over inngangen. De kroatiske lærerne er ferdige med undervisningen og må gå videre til andre jobber. Rektor Ivo Raguz forlater kontoret.

Klasserommene i andre etasje blir stående tomme resten av dagen. De er forbeholdt de kroatiske elevene.

Rundt en time etter at de kroatiske barna har forlatt skolebygningen, begynner bosniakene dagen.

Rektor Kasim Korjenic inntar kontoret i kjelleren på skolen. De bosniakiske elevene gjør seg klar til å begynne skoledagen.

De kroatiske og bosniakiske barna har minimal kontakt i løpet av skoledagen. Alle aktiviteter som involverer begge nasjonaliteter skjer på frivillig basis i fritida.

- To skoler - et tak

Ungdomskolen i Stolac driver etter prinsippet som i Bosnia-Hercegovina blir kalt «to skoler under ett tak». Elevene følger to forskjellige mønsterplaner, tilpasset hver nasjonal gruppe.

Selv om forskjellene mellom bosnisk og kroatisk språk er minimale, blir undervisning på det nasjonale språket sett på som svært viktig av foreldrene og lærerne.

Den delte skolen er svært omstridt, noe som blir klart etter et møte med begge rektorene.

Den kroatiske rektoren Evo Raguz er en av forsvarerne av ordningen.

EGET PENSUM: Evo Raguz mener kroatiske barn må lære å ivareta sin egen identitet. Foto: Lars Inge Staveland

- Vi har to likeverdige programmer i denne skolen. De kroatiske barna vil gjerne ha undervisning på kroatisk, mens de bosnisk barna gjerne vil ha undervisningen på bosnisk språk. Det er viktig for vår identitet, sier Raguz.

Han bruker så en kjent fotballmetafor for å forklare.

- Hvis Inter og AC Milan kan spille på samme bane, til forskjellige tider, hvorfor kan ikke vi gjøre det her? Det er en demokratisk rett for hver etnisk gruppe å ha undervisning på sin måte, sier Raguz.

Den bosniakiske rektoren, Kasim Korjenic, fnyser av sin kroatiske kollega når ABC Nyheter treffer ham seinere på dagen.

- Dette er en ideologi som er aggressiv, og brukes av de som vil ødelegge Bosnia-Hercegovina. Vi har vært en stat i 800 år, sier han.

Skjør stat

Dagens situasjon i Stolac er et direkte resultat av krigen som raste i Bosnia-Hercegovina mellom 1992 og 1995.

I 1992 ble sivilbefolkningen i Stolac utsatt for krigføring fra tre parter. Serbiske styrker inntok byen våren 1992, og trakk seg seinere ut. Da overtok kroatiske og bosniske styrker byen, og mange av serberne som bodde i byen flyktet. I 1993 brøt det ut kamper mellom kroatiske og bosniske styrker.

Dette er en ideologi som er aggressiv, og brukes av de som vil ødelegge Bosnia-Hercegovina. Kasim Korjenic, rektor.

Nå ligger Stolac i den føderale delen av Bosnia-Hercegovina, men bare et par kilometer fra den serbiske Republika Srpska.

Bosnia-Hercegovina er ifølge FN en stat med to såkalte enheter, Føderasjonen og Republika Srpska. Sentralregjeringen er svak, og utdanningspolitikk er ikke et statlig anliggende.

Faktisk har Bosnia-Hercegovina hele 13 «utdanningsdepartementer», forklarer Norges ambassadør Jan Braatu. Utdanning er ikke et statsanliggende.

I KJELLEREN: Rektor Kasim Korjenic fnyser av sin kroatiske kollega.

Nasjonale partier

Den serbiske republikken har en felles mønsterplan, mens undervisningen i den bosnisk-kroatiske føderasjonen styres fra hver enkelt kanton.

- Rektorene er politiske stillinger her, så det er mye politikk i det som foregår på skolene, sier Braatu.

I forkant av krigene i det tidligere Jugoslavia var det tre partier nasjonalistiske partier som vant fram. Serbiske SDS, som ble ledet av Radovan Karadzic, vant støtte hos serberne.

Det kroatiske HDZ-partiet ble størst blant kroatene. Partiet SDA kjempet for en samlet bosnisk stat, men hadde flest muslimer blant sine støttespillere.

Nesten 13 år etter at krigen tok slutt har nye personer tatt over partiene, og det er få som snakker om å ta opp våpen. Men det er de samme strømningene som dominerer i dag.

I Stolac er det HDZ og SDA som dominerer.

Ved at rektorene blir utpekt av de politiske partiene, flyttes også politikken inn i skolebygningene.

I Stolac er dette tydelig. Bildet av den bosniakiske rektoren Kasim Korjenic pryder en valgplakat for SDA-partiet. Ivo Raguz er tidligere kommunestyrerepresentant for HDZ.

POLITISK STILLING: Rektorene er politisk utnevnt. Oppe til høyre er valgplakaten for Kasim Korjenic. Foto: Lars Inge Staveland

- Ikke segregering

Eget pensum på skolen er særlig viktig for kroatene, sier Braatu. Han har besøkt skolen i Stolac flere ganger.

- De ser det på sin rett å ha pensum på kroatisk, og står knallhard på det. For noen år siden var alle forsøk på integrering helt fastlåst, sier han.

Et integrert skolepensum i Stolac er ikke viktig for Ivo Raguz på kort sikt.

- Det er viktig å si at barna ikke lider. I denne skolen og i Stolac er situasjonen normal, sier han.

- Men er det ikke en fare for at barna kan få innprentet segregering som normalt når de er fysisk adskilt på skolen?

- Nei, vet du hva segregering er? Det er ingen segregering her. Det er ikke noe apartheid. Det er viktig at vi anerkjenner at det er en bosnisk, kroatisk og serbisk nasjon i Bosnia-Hercegovina. Når vi snakker om nasjonaliteter, er det ikke noen bosnisk nasjon. Kroater kommer ikke til å være en del av en bosnisk nasjon, slår Raduz fast.

Det er ingen segregering her. Det er ikke noe apartheid. Rektor Ivo Raguz.

- Verner om vårt

Han mener kroatene slett ikke er likeverdige i den bosnisk-kroatiske føderasjonen.

Selv om ingen offisiell folketelling er avholdt i Bosnia etter krigen, mener han at kroatene er i klart mindretall.

Når han prøver å forklare, henter han fram George Orwells berømte metafor fra boka ”Kamerat Napoleon”:

- Alle dyr er like. Men enkelte dyr er mer like enn andre, sier han.

Den bosniakiske rektoren, Kasim Korjenic, mener hans kroatiske kollega sprer frykt.

- Det er dumt å snakke om en trussel mot identitet. I hundrevis av år har vi levd sammen med flere identiteter. De ser ikke skogen for bare trær, sier Korjenic.

KROATISK MORGEN: Det kroatiske flagget henger utenfor ungdomskolen i Stolac. Foto: Lars Inge Staveland

Integrerer fritida

Flere av studentene er oppgitt over systemet. Studentforeningen er blant de få integrerte institusjonene i Stolac, og leder Maria Blatnjak (17) er oppgitt.

- Dette systemet er ikke bra for oss. Vi får ikke lov til å se hverandre. Vi er ferdig på skolen en time før de andre begynner. Det blir ikke akseptert at vi blir igjen, sier Blatnjak.

Det blir likevel tatt sakte, små steg mot å integrere barna.

Organisasjonen Nansen dialog-senter (NDC) i byen Mostar har drevet prosjekter i Stolac i flere år, med god støtte fra Norge. En felles elevorganisasjon er på trappene – det samme er ei studentavis. Et integrert skolekorps er allerede i gang.

Elvir Djuliman fra NDC har også fått klarsignal til å pusse opp et gammelt klasserom i kjelleren. Det skal brukes til et felles aktivitetsrom for alle elevene på ungdomsskolen i Stolac.

- Redde for rektorene

Det er små skritt i retning av integrering, men det er lite som tyder på at det vil skje store endringer med det første.

- Globaliseringsprosessen må respektere de verdiene som ble bevist gjennom historien, sier han og advarer klart mot for hastig integrering, sier rektor Ivo Raguz.

Mye tyder likevel på at unge bosniere er leie over den steile konfrontasjonslinja fra de politiske partiene. Valgdeltakelsen er lav, og ifølge en måling utført av Balkan-monitor, sier hele 67 prosent av bosnierne at de er misfornøyd med sine politiske ledere.

De fleste ABC Nyheter snakker med i Stolac er oppgitt over situasjonen.

Ambassadør Jan Braatu tror framskrittene vil komme gradvis.

- Vi har gjort framskritt de siste åra. Flere lærere ved skolen ønsker mer integrasjon og samarbeid. Men de er redde for rektorene, sier han.