EUs renseplaner i fare

Rensing i det blå? EUs plan for å rense CO2-utslipp fra dette tyske og andre kullkraftverk, er i det blå. Foto: Susann Scherbarth, Friends of the Earth Europe
Rensing i det blå? EUs plan for å rense CO2-utslipp fra dette tyske og andre kullkraftverk, er i det blå. Foto: Susann Scherbarth, Friends of the Earth Europe
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDet er oppstått usikkerhet om Norges testanlegg for CO2-rensing- og lagring på Mongstad vil få følge av fullskala testanlegg også i EU.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En viktig del av EUs energi- og klimahandlingspakke står i fare for å gå på en smell. Planene om 12 fullskala demonstrasjonsanlegg for rensing og lagring av CO2-utslipp fra gasskraftverk, kan få trøbbel med å gå gjennom. Det vil i få fall føre til at den norske regjeringens «månelandingsprosjekt», renseanlegget på Mongstad, kan bli stående alene.

Motstand fra medlemsland

Strid om regninga på 11 milliarder euro, nesten 100 milliarder kroner, for de 12 demonstrasjonsanleggene truer med å velte EUs planer om energi- og klimapakka som etter planen skal vedtas i år. Utfallet vil ha stor stor innvirkning på mulighetene til å komme fram til en global klimaavtale i København i desember neste år.

7. oktober fikk energi- og miljøpakka et lite flertall i EU-parlamentets miljøkomité. Men i denne saka deler parlamentet myndighet med ministerrådet, der EUs 27 medlemsland er med. Det er i ministerrådet den sterkeste motstanden har dukket opp. Ifølge nyhetstjenesten Bloomberg har Tyskland, Spania, Polen og flere land satt foten ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Penger i finanskrisetider

Forslaget som ligger på bordet, innebærer at de 12 testanleggene skal få en stor jafs av de gratis CO2-kvotene EU har avsatt til virksomheter som settes i gang i framtida: 500 av 800 millioner kvoter. Det betyr at en større andel av nytt næringsliv må kjøpe kvoter for å kunne starte opp. I disse finanskrise-tider er ikke det lystelige utsikter for en god del av EUs medlemsland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siste sjanse for EU til å komme i mål med et vedtak, er på EUs halvårlige toppmøte 11. desember

Norsk bekymring

Også i det norske olje- og energidepartementet følges prosessen med bekymring. Muligheten til å få den nye teknologien på plass til en overkommelig pris, er avhengig av at det settes i gang adskillig flere fullskala-anlegg enn på Mongstad.

- Det er generelt viktig for regjeringen å få så rask gjennomføring som mulig, og størst mulig utbredelse av denne teknologien. Hvis EU realiserer sine prosjekter, hjelper det å nå dette målet, sier statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge kan ikke alene klare å få toget opp i tempo- Norge kan ikke alene klare å få toget opp i tempo, så hva som realiseres av prosjekter i EU, er viktig. Men vi har skjønt på dialogen at finansieringen av prosjektene er et vanskelig spørsmål, legger hun til.

- Ikke undervurdér Frankrike!

Stubholt forteller at departementet følger saken nøye og har kontakt både med EU-parlamentarikere, kommisjonen og sentrale medlemsland.

- Jeg fester lit til at formannskapet og rådet ønsker å bringe saken videre. Vi understreker betydningen av dette i samtaler med medlemsland også, både med nei-, ja- og vet-ikke-land når det gjelder finansiering av anlegg.

- Tror du pakka kommer i havn før nyttår, etter planen?

- Det er krevende diskusjoner i EU, men man gjør klokt i å ikke undervurdere det franske formannskapets fremdrift. En faktor for EU-landene er at EU ønsker å komme med en samlet og moden posisjon fram mot klimatoppmøtet i København. Det vil de best klare hvis de kan komme fram til felles og ambisiøse posisjoner før nyttår, sier Liv Monica Stubholt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vedder på gjennombrudd

Miljøstiftelsen Bellonas alltid EU-optimistiske mann i Brussel, Paal Frisvold, setter imidlertid en god flaske rødvin på at EU kommer i mål med et positivt vedtak på sitt toppmøte 11.og 12. desember. Bellona engasjerer seg sterkt for fangst og lagring av CO2.

Et første signal om mulige kompromisser vil komme på miljøministrenes rådsmøte 4. desember. 8. desember skal så energiministrene prøve å komme fram til enighet den 8. Foran dette møtet vil den politiske ledelsen i olje- og energidepartementet drøfte saka på et formøte med de nordiske og baltiske energiministrene.

Viktig med stordriftsfordeler

- Den store utfordringen er om vi får et vedtak om 12 ”Mongstad-prosjekter”. Skal vi få promotert CO2-håndtering etter 2020, må vi sørge for at vi oppnår stordriftsfordeler og får ned kostnadsnivået., sier Frisvold til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også det internasjonale energibyrået IEA presser på for å utvikle karbonhåndtering.

- Det er en veldig stor dragkamp mellom medlemslandene i ministerrådet, og EU-parlamentet. Det franske formannskapet må hele tida sikre at den kampen rådet fører, har flertall blant medlemslandene, sier Frisvold om prosessen i vår nabounion.

Les også: Vil presse på for CO2-lagring

Noen taper på det

- Ta en land som Sverige: Det er lite sannsynlig at de vil få noe demonstrasjonsanlegg. Hvorfor skal da Sverige avgi store potensielle inntektskilder i framtida? sier han om alle de gratis CO2-kvotene som de 12 testanleggene skal få ifølge forslaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå forhandles det om å redusere antall kvoter til 200, og heller gi kompensasjon til prosjektene. Én løsning kan bli å bruke en del av inntektene fra auksjonering av CO2-kvoter til dette. Så må også industrien legge penger på bordet, sier Frisvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Greenpeace håper det blir blokkert

Andre europeiske miljøorganisasjonene er derimot skeptiske til fangst og -lagring av karbongasser som middel til å få bukt med klimaendringene. Greenpeace i Europa håper motstanderne klarer å blokkere et vedtak om karbonfangst- og lagring.

Klima- og energidirektør Joris den Blanken i Greenpeace i Europa tror også at det kan komme til et kompromiss i EU før nyttår. Men han håper det ikke.

- Diskusjonen går mest på finansieringen av prosjektene. Mange land, men også Greenpeace er imot dette. For det vil forstyrre karbonmarkedet og bremse utviklingen av billigere tiltak. Det jobbes nå med kompromissvedtak. Men fangst- og lagring er uprøvd teknologi i fullskala. Hadde du investert 10 milliarder i vindenergi, som er kjent teknologi, ville det gitt 8000 MW, framholder han.