Nådeløs reality
<pNord-trøndere, Oslo-kunstnere og sex i Sydhavet.</p
Etter animasjonsfilmen Slipp Jimmy Fri og «mussikalen» Verdiløse menn på Torshov- og Nasjonalteateret er multikunstner Christopher Nielsen (45) tilbake med første tegneseriealbum på fire år.
- Han er svært sensitiv, og det fører ofte til at han slåss, sier Christopher Nielsen om albumets hovedperson.
Hold Brillan er en kjent skikkelse fra Nielsens univers, en lettere psycho nord-trønder som liker karsk og slåssing (og da må noen… «hold brillan»). Han var også å påtreffe i Slipp Jimmy Fri, og har vært en gjennomgangsfigur i Nielsens tegneseriealbum siden 1992.
- Sa jeg at han er veldig sterk? Han er liksom, veldig sterk, da, sier en av Norges fremste serieskapere.
Les ABC Nyheters anmeldelse: Du trenger ikke briller for å bli sett
I det ferske albumet «Bygdegutar» blir Julius, som Hold Brillan egentlig heter, deltaker i en realityserie der bygdegutter kappes om den kvinnelige Oslo-kunstneren Petras gunst. På en sydhavsøy. Kunstnerinnen blir overrasket over menasjeriet hun stilles overfor, men hehe, skjønner ironien i det, liksom.
- Veldig nådeløst
- Jeg fikk ideen blant annet fordi jeg leste om en del realityserier, av typen «Jakten på kjærligheten» og den typen konsepter. Det er veldig nådeløst. Jeg fatter og begriper ikke at folk orker å stille seg på utstilling i en sånn sammenheng.
Christopher Nielsen er flink til å skildre det verste i folk, og «Bygdegutar» er intet unntak i så måte. Men mellom alle dialektvitsene, spark under beltestedet til distrikts-Norge og Oslo-snobb står det også menneskelige følelser på spill. Kjærlighet, ærgjerrighet, lojalitet, sjalusi, forfengelighet og den slags, som gjør oss så fine og veltilpassede som art.
- Folk tror at hvis man skildrer folk nådeløst og forteller sannheten om dem har du ikke sympati med figurene. Det mener jeg er feil. Kjærligheten ligger nettopp i at jeg utleverer dem. Eksempelvis fremstilles narkomane alltid som en slags fantastiske skapninger som bare har gjort noen små feil i livet. Jeg skildrer folk for det de er, sier Nielsen.
Kunstneren er kjent for sine humoristiske, men nattsorte, skildringer av narkomane Oslo-borgere i tegneseriene og tv-serien om «To trøtte typer». Hold Brillan tilhører samme fiksjonsunivers, og er også en skikkelse i filmen Slipp Jimmy Fri, som var den første norske dataanimerte helaftens spillefilm, og fikk Amandaprisen for Beste Film i 2006. Stykket Verdiløse menn tar også for seg narkoproblematikken med utgangspunkt i tekstene til musikerbroren Joachim Nielsen, som døde av en overdose heroin i år 2000.
- Sånn er det bare
- Det jeg driter ut i «Bygdegutar» er dette munnhellet «sånn er det bare». Det har blitt noe folk bruker i alle mulige sammenhenger bare for å avslutte en lengre utlegning basert på fordommer. Det er veldig gjennomgående i det norske samfunnet. «Nei, innvandrere har andre verdier enn oss. Sånn er det bare», eller på en arbeidsplass; «du må bare få denne jobben ferdig til fredag uten overtidsbetaling. Sånn er det bare».
- Hvilke idealer er det du vil fremholde?
- Mine idealer er vel at folk er folk og har de samme drømmer og lengsler uansett hvor de kommer fra og hvem de er. Det er et positivt budskap overfor folk.
Dette er det første albumet Nielsen gjør i farger, fargeleggingen er ved Mikael Holmberg.
- Jeg prøver jo å overraske. Jeg vet ikke om fansen vil bli satt ut av farger og det hele, og at det er litt mer lystig enn det jeg har laget før, men jeg synes det er litt døvt å sette seg selv i en bås og bare være i den båsen. Så jeg har gjort mye annet og. Men jeg har prøvd å holde meg til en kjerne av det jeg oppfatter som meg.
Siden Nielsen publiserte sin første tegneserieside i Gateavisa i 1980 har han gitt ut et tjuetalls tegneseriealbum med en særegen, røff undergrunnsestetikk. Tidligere i år kom samlealbumet «Mens vi venter på dommedag I» med eldre materiale fra 80- og 90-tallet.
- Jeg regner med at det også blir en «Mens vi venter på dommedag 2», sier Nielsen.
På baksiden av Bygdegutar, som er «Hold Brillan tegneseriealbum #1» lokker Nielsen med «Tegneseriealbum #2: Da pønken kom til Lefsevika» og « Tegneseriealbum #3: Slektsfeiden». De skal ifølge baksideteksten utkomme «medio 2009-2019».
- Ikke mainstream
Selv om både «Slipp Jimmy Fri» og «Verdiløse menn» ble publikumssuksesser vil ikke undergrunnstegner Nielsen gå med på at han har blitt «mainstream».
- Det kan godt være filmen er mainstream og teaterstykket er mainstream, men mye tyder på at tegneserier aldri vil oppnå den mainstreamheten. Salget er helt greit, men jeg selger ikke i nærheten av Pondus, som er på 70 000 per bok. Det meste jeg har solgt er 7000.
- Tegneserier er etter min oppfatning et av de mest interessante medier du kan oppdrive i våre dager. Jeg synes det er veldig mye idétørke både på film og andre områder, og forfattere skriver stort sett for middelklassen, litt sånne traurige, glætte ting. Tegneserier er mer interessante, men treffer ikke noe publikum. Ungdommen har sluttet å lese tegneserier, og hele bransjen sliter med å selge. I USA har bunnen gått helt ut av tegneseriemarkedet, sier Nielsen.
- I Norge er situasjonen litt
annerledes, med suksessen til striper som Pondus og M, men i forhold til album og enkeltstående utgivelse er det mindre, sier han.
Selv har Nielsen spesialisert seg på lengre fortellinger i tegneserieform, heller enn stripeformatet. «Bygdegutar» er 192 sider lang, og forteller én sammenhengende historie.
- Når jeg først kjøper en tegneseriebok har jeg lyst på en leseropplevelse som varer en stund, som er et solid verk, sier Nielsen.
- Nå har jeg lagd teaterstykke og samlebok i år, pluss denne tegneserien her, så akkurat nå føler jeg at jeg kan slappe av litt. Jeg har ikke noen helt klare prosjekter. Jeg jobber litt med noen skriveprosjekter og litt med Weltschmerz (en serie med enkeltstående «noveller i tegneserieform», journ. anm.). Denne gangen regner jeg med å lage det som små 100-siders album heller enn mindre enkeltblader.