Går 100 prosent for omstridt direktiv

TRUMFET GJENNOM: Statsminister Jens Stoltenberg og  nærings- og handelsminister Sylvia Brustad kunngjorde torsdag formiddag at de anbefaler Aps gruppe å gå for EUs tjenestedirektiv. Foto: scanpix
TRUMFET GJENNOM: Statsminister Jens Stoltenberg og  nærings- og handelsminister Sylvia Brustad kunngjorde torsdag formiddag at de anbefaler Aps gruppe å gå for EUs tjenestedirektiv. Foto: scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pJens Stoltenberg mener EF-domstolen får mindre spillerom for å undergrave norsk arbeidsliv når Norge slutter seg til tjenestedirektivet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde på en pressekonferanse torsdag formiddag at han og nærings- og handelsminister Sylvia Brustad hadde anbefalt Arbeiderpartiets gruppe å gå inn for å innføre EUs direktiv om friere handel med tjenester i Norge.

Etter et gruppemøte som dro ut i tid, kunne Stoltenberg fortelle at stortingsgruppa hadde sluttet seg til. Bare fire av Aps stortingsrepresentanter er imot tjenestedirektivet.

Klart for norsk ja

Dermed er det klart at regjeringen før jul vil legge fram et forslag om at Stortinget skal gi samtykke til å ta inn tjenestedirektivet i norsk lovverk, og være sikret stort flertall for det. Bare SV og Sp er klart imot.

I regjering vil de tre EU-motstanderne Trond Giske, Anniken Huitfeldt og Helga Pedersen lydig stemme for.

EU-motstandere stemmer for

- Det er helt åpenbart at vi ikke har privatisert politikken. Partiets organer fatter de vedtak som skal fattes. Så følger de tillitsvalgte dem, svarte Stoltenberg på spørsmål om alle Arbeiderpartiets regjeringsmedlemmer ville stemme for direktivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om én eneste av disse hadde gått imot, ville det vært flertall i regjeringen for ikke å godta direktivet.

LO fikk loset vedtak gjennom

Som ABC Nyheter tidligere skrev, ble motstanden i LO mot direktivet kanalisert i et vedtak i LO-sekretariatet som ga Ap en utvei til å si ja til direktivet.

Regjeringen måtte bare forsikre LO om at fire punkter ville bli oppfylt i framtida.

Stoltenberg kunne forsikre om at tjenestedirektivet ikke ville undergrave muligheten til sosial dumping og opprettholdelse av offentlige tjenester, som LO var bekymret for.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svarer ja på alt

- Vi kan svare positivt på alle LOs punkter. Ja, alle tiltakene mot sosial dumping kan videreføres og vi kan gå videre med ytterligere tiltak. Direktivet berører ikke arbeidsretten.. Vi kan beholde allmenngjøringsinstituttet og vi kan selv bestemme hva som skal drives i offentlig regi. Vi kan også rekommunalisere tjenester hvis vi vil det, sa Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og selvsagt kan vi videreføre trepartssamarbeidet vi har tradisjon for i Norge, konkluderte han.

EØS-løfter ble luftige

Tidligere har Stortinget blitt gitt løfter om hva EØS-avtalen ikke ville føre til. I ettertid har det vist seg at dette ikke var riktig. I Sverige har arbeidstakerne opplevd at tilsvarnede garantier om at arbeidslivsspørsmål skulle forbli under nasjonal styring, blitt gjort til skamme. Hele tida har det vært EF-domstolen som har flyttet grensesteinene mellom hva EU kan blande seg inn i på grunnlag av EUs grunnleggende traktat om at fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital, skal ha førsteprioritet.

- Beskytter mot EF-domstolen

- Er dere trygge på at ingen av de fire bekymringspunktene LO har reist, ikke vil bli utfordret i EF-domstolen?

- Vi er i hvert fall mer trygge med direktivet, enn uten,

sier Stoltenberg på spørsmål fra ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-. Direktivet er eksplisitt og tydelig på at arbeidstakernes rettigheter gjelder. Og at man kan sikre offentlige tjenester. Uten direktivet har domstolen vesentlig større makt og myndighet til å tolke grunnregelen om de fire friheter, sier statsministeren.

- Jeg er helt sikker på at domstolens mulighet til å tolke på negativ måte for Norge er større med enn uten.Hadde vi likevel brukt reservasjonsretten ville vi reservert oss mot direktivet, men ikke mot de fire friheter, slår han fast.