Pamper og horebukker

I tillegg til presidentvalget natt til onsdag 5. november norsk tid, foregår det mye annet snacks i USA i år for oss politiske nerder. Det skal bl.a velges 11 guvernører, 35 senatorer og alle 435 medlemmer av Representantenes Hus. I denne artikkelen tar jeg for meg valget til Huset.

Representantenes Hus velges i sin helhet annethvert år, og har tradisjonelt vært det mest populistiske og mest polariserte kammeret. Medlemmene internt i de to partiene kommer fra svært forskjellige områder, og det kan være stor politisk forskjell på dem. Huset har ikke de samme kronglete reglene for avstemninger som det Senatet har, og filibusterregelen forsvant på 1840-tallet. Demokratene har i dag 236 mot 199 for Republikanerne. På grunn av at mange demokrater fortsatt er forholdsvis konservative, eller må stemme taktisk fordi de representerer konservative strøk, kan imidlertid ikke partiledelsen være sikre på å ha flertall. Med en økt majoritet etter årets valg håper de imidlertid å få ytterligere kontroll.

De aller fleste av de 435 distriktene er politisk uinteressante, enten fordi ett av partiene vil ha et uslåelig forsprang i velgermassen eller fordi det andre partiet stiller med for svak motstand. Andre distrikter er imidlertid svært jevne, og noen av dem har ganske fargerike kandidater. Det ventes at Demokratene kommer til å øke sitt forsprang med netto alt fra ti til tredve representanter, men de risikerer også å tape noen. Her kommer en kjapp analyse av noen av de viktigste eller mest underholdende distriktene i rekkefølge etter når statenes valglokale stenger natt til onsdag, norsk tid. Jeg presiserer at det er mange flere utsatte distrikter enn disse, en oversikt med de siste målingene finnes her.

Midnatt: Indiana og Kentucky.
Indiana ble et mareritt for Republikanerne for to år siden - de tapte hele tre distrikter her. Nå kjemper de hardt for ikke å tape et til, det 3. distrikt der Mark Souter ligger helt jevnt på målingene med advokat Mike Montagano. Skulle dette distriktet vippe kan det bli en vond natt for partiet, da faller trolig mange flere.

I Kentucky vant Demokratene endelig 3. distrikt rundt Louisville, som i noen år ble holdt av den moderate republikaneren Anne Northup. Hun forsøker å få revansje, men det ser dårlig ut. Demokratene håpet å ta det 2. distriktet, hvor den sittende representanten går av, men det ser ut til at Republikanerne holder unna. Igjen, skulle dette setet skifte er det et tegn på storseier for Demokratene.

01:00: Georgia, South Carolina.

Georgia var den staten hvor Republikanerne kom nærmest å vinne et sete ved det ellers elendige valget for to år siden. Også i år er de innenfor rekkevidde i det 8. distrikt, der den forholdsvis konservative representanten Jim Marshall i år møter en tidligere general, Rick Goddard som nå er visepresident for et lokalt universitet. Republikansk seier her kan bety at partiet klarer å holde unna i sørstatene, og at Obama ikke har klart å mobilisere så mange nye velgere som Demokratene hadde håpet på.

South Carolina har vært "under radaren" i år, alle setene her skulle vært trygge. Nå viser imidlertid målingene et jevnt løp i 1. distrikt som egentlig er dypt konservativt. Kongressmann Henry Brown har imidlertid blamert seg med en skogbrann som kom ut av kontroll for noen år siden - og som han først nå har måttet betale en symbolsk bot for - etter blant annet å ha sørget for å skrive om lovene for å gjøre det vanskeligere å kreve erstatning for slike branner.

Stadig flere ser ham nå som en egenmektig pamp. Hans motstander er den søkkrike Linda Ketner, som har brukt en del av en anseelig familieformue på filantropi i mange år. Hun har imidlertid mer enn nok cash til å føre en seriøs valgkamp mot Brown. En Demokratisk seier her vil være en liten sensasjon, siden det vil være første gang en åpent lesbisk kandidat vant i sørstatene.

02:00: Alabama, Connecticut, Florida, Maryland, Pennsylvania, Texas.

Alabama har to åpne distrikter i år, ett republikansk og ett demokratisk, og begge er i utgangspunktet slik at de kan skifte side. Det ser i skrivende stund ut til at Demokratene beholder sitt 5. distrikt, mens det er jevnere i det 2. der Demokratene stiller den meget populære (og tidligere partiløse) borgermesteren i Birmingham, Bobby Bright. Republikanerne stiller med delstatsrepresentant Jay Love. Mye her vil avhenge av den svarte andelen av stemmene, møter mange nok opp skifter dette distriktet side.

I Connecticut finner vi nå det eneste gjenlevende eksemplar av en engang tallrik art: Republikanere fra New England. Moderate Chris Shays har blitt gjenvalgt med knapp margin i snart 20 år, til tross for at distriktet stemmer demokratisk i alle andre valg. I år ligger han igjen helt jevnt på målingene med sin utfordrer Jim Himes.

Er det noe i vannet i Florida? Mange husker sikkert republikaneren Mark Foley, som før valget forrige gang ble avslørt som en pervo som sendte slibrige tekstmeldinger til unge gutter. Republikanerne oppnenvte i all hast en ny kandidat, men det holdt ikke; et ellers trygt, republikansk sete skiftet side. Ikke så de ut til å gjenvinne det i år heller; de stilte en altfor tam kandidat. Hevnen er imidlertid søt; demokraten Tim Mahoney er nå avslørt som en horebukk av de sjeldne, med forhold til blant annet en tidligere sekretær, påstander om trusler og bestikkelser opp og i mente. FBI etterforsker ham for misbruk av offentlige midler fordi han skal ha forsøkt å stoppe munnen på en tidligere elskerinne ved å gi henne en føderal jobb. Kona har bedt om skilsmisse, og Mahoney må nok snart se seg om etter en ny jobb også...

Vær ellers obs på mulige demokratiske gevinster i 21. 24. og 25. distrikt. Det 21. og 25. holdes i dag av et cubansk brødrepar, men de cubanske velgerne er ikke så mange og heller ikke så konservative som de engang var.

I Marylands 1. distrikt ble den moderate republikanerne Wayne Gilchrest beseiret i primærvalget av den sterkt konservative delstatssenatoren Andy Harris, mye på grunn av sin motstand mot Irak-krigen. Nå har han gitt sin støtte til den demokratiske kandidaten, Frank Kratovil, noe som gjør dette valget helt åpent.

Pennsylvania har gått i demokratisk retning de siste årene, og de tok hele fire distrikter her i '06. Nå står de imidlertid i fare for å tape to. I 11. distrikt sliter Paul Kanjorski, etter beskyldninger om litt for nært forhold til sine pengestøtter, samt flere lite overbevisende valgkampevenementer. Republikanerne stiller med Lou Barletta, som i kraft av borgermester i småbyen Hazleton ble nasjonalt kjent da byen vedtok en rekke knallharde tiltak mot illegale innvandrere. I det 16. distrikt finner vi en av landets mest forhatte demokrater, John Murtha. Han er egentlig forholdsvis moderat politisk, men høyresiden har lagt ham for hat på grunn av hans motstand mot Irak-krigen, som har gitt seg utslag i en del sterke uttalelser som er blitt oppfattet som ærekrenkende mot navngitte soldater. Murtha er også en pamp av de store, med meget tette bånd til det lokale næringslivet, og han ses av høyresiden som et symbol på alt som er galt med Demokratenes lederstil i Huset. Nå kan han ha skutt seg selv i foten med uttalelser om at det vestlige Pennsylvania er rasisitisk og at han har mange "rednecks" i sitt distrikt. Målingene spriker, men det helt klart at Murtha kjemper for sitt politisk liv, og skulle de klare å slå ham ut vil mange republikanere trolig være fornøyd med valget, selv om de skulle tape tyve andre seter.

Texas: Her håper Republikanerne å ta tilbake et sete de tapte sist, det som tilhørte den tidligere gruppelederen Tom DeLay, som gikk av på grunn av anklager om ulovligheter. Setet er dypt konservativt, og partiet har endelig klart å stille en seriøs kandidat.

De resterende kongressdistriktene behandles i neste artikkel.

Les også: Kan få full kontroll i Senatet