- FN-råd snur ytringsfriheten på hodet

FNs menneskerettighetsråd snur ytringsfriheten på hodet når de gjør vedtak mot krenking av religion, mener stortingspresidenten.

I mars vedtok FNs menneskerettighetsråd en egen resolusjon mot krenkelse av religioner, resolusjon 7/19.

- Hvis resolusjonene som nå ligger på bordet skulle blitt en del av FNs menneskerettighetserklæring har man snudd tingene på hodet. Menneskerettigheter dreier seg om statens forpliktelser overfor individet, ikke omvendt. Religion og ideer har ingen form for beskyttelse i FNs menneskerettighetserklæring. Det som beskyttes er retten til å ha slike ideer, sa stortingspresident Thorbjørn Jagland under et debattmøte torsdag.

Blant landene som var med på å vedta resolusjonene er Kina, Cuba, Egypt og Saudi-Arabia. En rekke europeiske medlemmer av menneskerettighetsrådet stemte mot.

- Landene som kjører dette frem er nettopp land som undertrykker sine borgere, og de gjør det til dels i religionens navn, sier Jagland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

F.v: Stortingspresident Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold og P.E.N-leder Anders Heger.

«Oppfordringer til religiøst hat»

Resolusjon 7/19 sammenligner «oppfordringer til religiøst hat» med rasisme. Resolusjon 7/36 pålegger FNs spesialrapportør for ytringsfrihet å «rapportere tilfeller der misbruk av retten til frie ytringer utgjør tilfeller av rasistisk eller religiøs diskriminering.»

- FN er gradvis i ferd med å miste sin relevans. Dersom man også skal integrere prinsipper av denne typen tror jeg det vil være døden for dette systemet, sier Jagland.

Stortingspresidenten etterlyste også et tydeligere prinsipielt forsvar for ytringsfrihet blant norske myndigheter og redaktører i forbindelse med den såkalte karikaturstriden i 2005-2006.

Les også: - Norsk presse uhyre lite kritisk

20 år for blasfemi

I praksis har resolusjonene ikke vært diskutert i det hele tatt her til lands Torsdag inviterte den norske P.E.N-komiteen til debattmøte om ytringsfrihetens stilling i Menneskerettighetsrådet, som i 2005 erstattet FNs menneskerettighetskommisjon.

- Møtet kommer et halvt år for sent. Vi arrangerer det i ren frustrasjon. Det har vært stor debatt om disse resolusjonene internasjonalt, men i praksis har de nærmest ikke vært diskutert i det hele tatt her til lands, sier leder i den norske P.E.N-komiteen, Anders Heger. P.E.N. er verdens største ytringsfrihetsorganisasjon.

- Når man begynner å snakke om «misbruk» av ytringsfriheten dreier det seg alltid og uten unntak om å bruke ytringsfriheten. Stadig flere av tilfellene av undertrykket ytringsfrihet dreier seg om mennesker som har utfordret religioner, sier Heger.

Heger trakk i sin innledning til debatten frem eksempler som den afghanske journalisten

Den 23 år gamle afghanske journalisten Sayed Parwiz Kambakhsh. Foto: Scanpix/AFP.

(23), som nylig ble dømt til 20 års fengsel for blasfemi. Kambakhsh ble pågrepet i oktober i fjor, etter å ha lastet ned og distribuert en artikkel fra internett om islam og kvinners rettigheter (opprinnelig fikk han dødsstraff, før en ankedomstol omgjorde dommen). Også i Afghanistan ble i september en tidligere journalist og en mulla dømt til 20 års fengsel hver for å ha publisert en oversettelse av Koranen som ble sagt å inneholde feil.

- Resolusjonene demonstrerer en forskjellig forståelse internasjonalt av hva ytringsfrihet er. Det viser også en skillelinje blant landene som stemte, det er en religiøs skillelinje, med islamske land på én side, sa Heger.

- I europeiske land er det selvsagt at ytringsfriheten omfatter religionskritikk, mens det islamske land er like selvsagt at religion er unndratt kritikk. Det vi mangler i dag er en felles forståelse av disse spørsmålene. Det er underlig at norske medier til forskjell fra sine kolleger i andre land har styrt utenom denne problemstillingen, sa Heger.

- Ikke supperåd

Rådet har stor politisk tyngde Forhandlingene om mandatet for spesialrapportøren ble en het potet under menneskerettighetsrådets sjuende sesjon i mars.

- Vi mener denne resolusjonen har fått feil fokus, når man går fra å snakke om forsvar av ytringsfriheten til «brudd på ytringsfriheten», sier seniorrådgiver i seksjon for menneskerettigheter og demokrati i Utenriksdepartementet, Anne Merchant.

Selv om rådets vedtak ikke får noen umiddelbare juridiske konsekvenser avviser Merchant at det er snakk om et «supperåd.»

- Land som blir kritisert av rådet tar kritikken alvorlig. Det har stor politisk tyngde, men vi skulle ønske den var større, sier Merchant, som samtidig understreker at Norge ikke er tilfreds med måten rådet er strukturert på, eller de aktuelle resolusjonene.

- Vi var skuffet over resultatet og organisasjonsstrukturen rådet fikk, men FN er en av hjørnesteinene i norsk utenrikspolitikk. Vi må jobbe innenfor organene for å få mer innflytelse, sier Merchant.

En rekke diktaturer og land som er kjent for brudd mot innbyggernes menneskerettigheter inngår i rådet. Norge står for valg til FNs menneskerettighetsråd i mai 2009, men resolusjonene som ble diskutert torsdag vil ikke kunne tas opp til debatt før om tre år.

Verdenskonferanse om rasisme

Retten til å krenke er ukrenkelig Også generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, tok del i debatten på Litteraturhuset torsdag.

- I forberedelsen til den såkalte Durban II-konferansen fremstilles ytringsfriheten som en hindring i kampen mot rasisme og diskriminering. Da må norske medier våkne, sa Kokkvold.

Anti-sionistiske demonstrasjoner under Durban I-konferansen om rasisme i august 2001. Foto: Scanpix/AP.

Verdenskonferansen om rasisme i 2001, Durban-konferansen, ble boikottet av den daværende amerikanske utenriksministeren Colin Powell. USA var misfornøyd blant annet med formuleringer i de forberedende dokumentene til konferansen der det ble satt likhetstegn mellom sionisme og rasisme. I april 2009 skal det avholdes en ny verdenskonferanse om rasisme. Canada meldte i januar at de ikke vil delta i Durban II-konferansen, med en uttalelse om at de fryktet at den ville bli en gjentakelse av konferansen i 2001, som kanadiske myndigheter kalte «et intoleransens sirkus.»

- Det er snart ikke en hovedstad i Europa hvor galleri ikke har måttet demontere kunstverk, kalkmalerier fra Middelalderen er overdekket, Voltairestykker avlyses og paven trues på livet fordi han i en akademisk forelesning siterer noe som kan tolkes islam-kritisk fra en bysantinsk middelalderkeiser, sa Kokkvold.

- Det er på tide å si klart fra om at ytringsfrihet er den pris muslimer må betale for å dyrke sin tro på linje med andre i det norske samfunnet. I paragraf 100 heter det at ytringsfrihet «bør» finne sted, hvilket ytringsfrihetskommisjonen minnet om at skal leses som «skal» finne sted.

- Når det gjelder blasfemi må vi aldri overlate definisjonsmakten til den troende. Retten til å krenke er ukrenkelig, sa Kokkvold.

Her finner du rapporten fra den sjuende sesjonen til FNs menneskerettighetsråd, inkludert resolusjon 7/19 og 7/36, i sin helhet.