- Arver «ondskapens akse»
<p- «Ondskapens akse» er et utenrikspolitisk konkursbo den neste amerikanske presidenten må slite med, sier seniorforsker ved NUPI, Sverre Lodgaard.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«ONDSKAPENS AKSE»
«Nord-Korea er et regime som bevæpner seg med raketter og masseødeleggelsesvåpen, mens dets eget folk sulter.
Iran forsøker aggressivt å få tak i slike våpen og eksporterer terror, mens noen få, ikke demokratisk valgte, undertrykker folkets håp om frihet.
Irak fortsetter å demonstrere sitt fiendskap mot USA og å støtte terror. Det irakiske regimet har konspirert for å utvikle miltbrann, og nervegass og kjernefysiske våpen i mer enn et tiår. Dette er et regime som allerede har brukt giftgass for å ta livet av tusenvis av sine egne borgere, der likene av mødre blir liggende over deres døde barn. Dette er et regime som sa seg villig til å ta imot internasjonale inspektører, og siden sparket ut disse inspektørene. Dette er et regime som har noe å skjule for den siviliserte verden.
Stater som disse, og deres terroristallierte, utgjør en ondskapens akse, som tar mål av seg å true verdensfreden. Med sin jakt på masseødeleggelsesvåpen utgjør disse regimene en alvorlig og voksende trussel. De kunne komme til å gi disse våpnene til terrorister, og dermed gi dem midler som kan måle seg med deres hat. De kan angripe våre allierte, eller forsøke å utpresse USA. Uansett vil prisen for likegyldighet være katastrofal»
Kilde: Bush’ State of the Union-tale i 2002
Mandag møtte han direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, til samtale om begrepet, som ble lansert av USAs president George W. Bush om Nord-Korea, Iran og Irak under den årlige State of the Union-talen i 2002.
De to er ikke nådige i sin dom over Bush-administrasjonens håndtering av «aksen».
Geir Lundestad møtte mandagSverre Lodgaard til samtale om begrepet «Ondskapens akse». Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.
- «Ondskapens akse» er et utenrikspolitisk konkursbo. Irak har som følge av krigen blitt spilt i hendene på Iran, problemene med Iran har vokst og vokst, og med Nord-Korea gikk det seks år før de kom til forhandlingsbordet. Landet utnyttet denne tiden til å lage flere atomvåpen og gjennomføre en prøvesprengning i 2006, sier Lodgaard.
Geir Lundestad tror listen over «skurkestatene» ville sett annerledes ut om talen hadde blitt holdt bare noen måneder tidligere.
- Jeg tror Libya ville stått på listen, ikke Iran, sier han.
Tilgitt etter Lockerbie
Libya var i årtier av amerikanerne brennemerket som «skurkestat» på grunn av landets rolle i Lockerbie-affæren fra 1988 (der 270 mennesker ble drept da en flybombe gikk av på et Pan Am-fly over Skottland) og andre terroristanslag.
Men mot slutten av 2001 markerte landets leder Moammar Ghadaffi interesse for mer kontakt vestover, og man kom til slutt frem til en avtale der Libya ga opp sine atomprogram i bytte mot normaliserte forbindelser med Vesten.
- Hadde listen vært skrevet i desember ville Iran neppe vært med. Det har kommet frem at Iran hadde et ikke ubetydelig samarbeid med USA under krigen i Afghanistan. Amerikanske fly brukte baser i Iran, forsyninger kjørte gjennom landet, og Bush-administrasjonen er den eneste amerikanske administrasjonen siden den iranske revolusjonen i 1979 som har forhandlet direkte med Iran, sier Lundestad.
James F. Dobbins, Bush-regjeringens sjefsforhandler om Afghanistan-spørsmålet mot slutten av 2001, har uttalt at Iran var «gjennomgående hjelpsomt» i kjølvannet av terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Landets myndigheter bidro til arbeidet med å kaste Taliban og sette inn Hamid Karzais regjering i Kabul. Iranske diplomater signaliserte på dette tidspunktet at de ønsket bredere samarbeid med USA, men ble avvist av Bush-administrasjonen, melder AP.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Administrasjonen har innrømmet kontakt med Iran i årenes løp, selv etter at landet ble fordømt som del av «ondskapens akse».
- Samtalene mellom Iran og USA om Afghanistan fortsatte langt inn i 2004. De hadde en åpenbar felles interesse i å fjerne Taliban, sier Lodgaard.
- Skakkjørt håndtering
Men klimaet forandret seg merkbart etter at Bush hadde blinket ut Iran som en «ond» stat.
- Den skakkjørte håndteringen av «ondskapens akse» blir en byrde på den neste presidentens skuldre, sier Lodgaard.
Det store spørsmålet i dag er det iranske programmet for anriking av uran, som kan benyttes som komponent i atomvåpen.
- Det er to fløyer i Iran, en som ønsker atomvåpen og en som ønsker at man kommer frem til et punkt der man på kort tid kan lage slike om man ønsker det. Så trusselen om iranske atomvåpen er reell, selv om anslagene på hvor lang tid det vil ta før de kan frembringes varierer, sier Lundestad.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Både Republikanernes presidentkandidat John McCain og andre har vært tydelige på at USA ikke kan tolerere en iransk atombombe, men samtidig er det i dag en sterk motvilje i USA mot bruk av militærmakt mot nye land. Det er på en måte bare to alternativer som står igjen, det ene er den militære, og det andre er samtaler, slik Demokratenes presidentkandidat Barack Obama har tatt til orde for, sier han.
Uran
Han øyner håp for en fredelig løsning på konflikten om Irans urananriking i eksempelet med Libya.
- Iran er sikkert mye vanskeligere enn Libya, men det er jo ingen som har prøvd. USA har aldri stått frem og forhandlet direkte og åpent med dem. Man drev samme politikk i forhold til Nord-Korea da man fremdeles snakket om regimeendring, men den politikken måtte man jo gi opp.
Nord-Korea gjennomførte i 2006 en kjernefysisk prøvesprenging. Det jobbes nå mot en avtale der Nord-Korea skal stanse sitt atomprogram i bytte mot bistand og andre innrømmelser. En av de viktigste kravene er at landet skal bli strøket fra USAs terrorliste, noe det nylig oppnådde.
Irans program for anriking av uran har skapt fryst i Vesten for at landet ønsker å skaffe seg atomvåpen. Materialet kan brukes både til brennstoff i atomreaktorer og i atomvåpen.
FNs Sikkerhetsråd har tre ganger innført sanksjoner mot landets myndigheter. Iran har nektet å stanse sin anrikingsvirksomhet, og hevder hårdnakket at atomprogrammet kun er fredelig og har som siktemål å lage strøm.
Seks større land, Storbritannia, Kina, Frankrike, Tyskland, Russland og USA, har foreslått en pakke med teknologiske, økonomiske og politiske incentiver om Iran stanser programmet.
