Vil ha Nato «hjem»

Siden februar har regjeringen i det stille jobbet for å få Natos medlemsland med på å rette mer fokus på egne nærområdene.

Det bekrefter forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen overfor ABC Nyheter.

Fokusendringen kommer etter at internasjonale operasjoner, spesielt Isaf-styrken i Afghanstan, har tatt mye av alliansens fokus.

- Dette går ut på at mye av Natos fokus og tid over flere år har gått med på Afghanistan, Kosovo og Balkan. Det kommer vil til å fortsette å gjøre. Men nå er det også viktig at vi får tilbake kunnskapen og oppmerksomheten om våre nærområder, sier Strøm-Erichsen til ABC Nyheter.

Økt synlighet

I Nato-kretser er tankene kjent som det «norske initiativet». Det inneholder flere konkrete punkter.

- Flere øvelser under Nato-flagg, blant annet «Cold Response» som avholdes i Nord-Norge.

- Gi de ulike Nato-kommandoene tydeligere territorielle ansvarsområder.

- Økt synlighet i grenseområdene, som for eksempel luftpatruljering og flere havneanløp.

Nato ble dannet i 1949 og fungerte gjennom den kalde krigen som medlemslandenes sikkerhet mot aggresjon var Sovjetunionen. Artikkel 5 i Nato-pakten slår fast at et angrep på et av medlemslandene er å regne som et angrep på alle.

Medlemslandenes forsvar ble innrettet for best om å kunne svare på en sovjetisk invasjon.

Tilpasset terrorkrig

Terrorangrepene 11. september 2001 førte til at alliansen vurderte at den viktigste trusselen kom fra ikke-statlige aktører. Taliban i Afghanistan er regnet som en «asymmetrisk trussel».

Dette har også endret medlemslandenes forsvar i retning av innsatsstyrker internasjonale operasjoner. Et eksempel er Danmark som har lagt ned sitt ubåtvåpen.

- Kan ikke utelukke

Men Russlands invasjon av Georgia i august har ført til nytenkning i forsvarsdepartementene i Natos medlemsland.

- Hvis vi ser på krigen i Georgia, var det jo staten som gikk til angrep. Det viste at man kom tilbake til det gamle trusselbildet. Man ser først og fremst for seg asymmetriske trusler, men vi kan ikke utelukke det andre. For eksempel, når vi skal kjøpe nye fly, gjør vi det for flere tiår fram i tid, sier Strøm Erichsen.

I Norge har debatten rundt forsvarssjef Sverre Diesens forslag om å legge ned de nye motortorpedobåtene (MTB) ført til en debatt om forsvarets retning.

- Ikke i motsetning

Regjeringen besluttet i vår at MTBene likevel skulle seile .

- Norge har en marine og skal ha en marine også framover. I det bildet er MTBene en fleksibel ressurs. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å hindre at en konflikt oppstår. Det er nesten som vi ser at når politiet er på gata, skaper de stabilitet bare de patruljerer. Ved vår tilstedeværelse skaper vi stabilitet, sier Strøm-Erichsen.

- Folk kan få inntrykk av at vi er med i Nato for å støtte den afghanske befolkningen, men sånn er det jo ikke. Det er viktig at folk ser at vi har oppmerksomhet om våre nærområder. Men dette står ikke i motsetning til Afghanistan, heller tvert imot, sier Strøm-Erichsen.

Hun peker på at øvelser utført i nærområdene vil gjøre styrkene mer robust også for Afghanistan-oppdrag.

Frykter for troverdigheten

Det er også en frykt i regjeringen for at Nato kan få et troverdighetsproblem dersom all fokus blir på å sende flere soldater til livsfarlige oppdrag i fjerne himmelstrøk.

Flere av de store landene var tidligere skeptisk til det norske intiativet. Spesielt Storbritannia fryktet av dette skulle ta oppmerksomhet bort fra krigen i Afghanistan.

Georgia-krigen har imidlertid ført til en erkjennelse av at trusselen fra stater med stormaktambisjoner er høyst reell.

Spesielt i Baltikum er landene bekymret for Russlands nye rolle.

Les også: - Ber om mer Nato-støtte.

Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker at dette ikke betyr at kaldkrigstankegangen er tilbake i regjeringskontorene.

- Er vi på vei tilbake til det gamle invasjonsforsvaret?

- Nei, det er vi overhodet ikke. Det var noe helt annet, i en helt annen situasjon. Vi er ikke tilbake til den gamle krigen, og Russland er ikke Sovjetunionen. Men det som har kommet fram er at Russland har stormaktsambisjoner og vilje til å bruke makt, sier Strøm-Erichsen.