I ferd med å drukne

De har blitt kalt verdens første klimaflyktninger, de omlag tusen innbyggerne på Carteretøyene nordøst for Ny Guinea. Stigende hav er i ferd med å ta småøyene tilbake som om det skulle være et klimapolitisk Atlantis, og innbyggerne flyttes over til øya Bougainville som ligger i nærheten.

– Vannet stiger og folk er nødt til å flytte. Carteretøyene ligger nå delvis under vann og det finnes ikke lenger mat der, forteller Papua Ny Guineas statsminister sir Michael Somare til ABC Nyheter.

Utviklingsminister Erik Solheim var på Papua Ny Guinea i mai for å diskutere regnskog og klimautfrodringer. Foto: Trond Viken.

I Norge for å snakke om klima

Somare har vært i Norge på vennskapsvisitt etter at Erik Solheim besøkte Papua Ny Guinea tidligere i vår.

Under sitt norgesbesøk har statsministeren blant annet hatt samtaler med Jens Stoltenberg og utviklingsminister Erik Solheim for å drøfte klimaproblemer og utfordringer.

Han bekrefter at Carteretøyene har blitt særlig rammet av klimaforandringer.

– Saltvannet fra havet gjør det umulig å dyrke taro, og innbyggerne er avhengig av hjelp fra naboøya Bougainville.

Taro er en viktig matplante i stillehavsområdet. Knollene spises som poteter eller males til mel.

Forlater sine hjem

De dystreste spådommene sier at Carteretøyene kommer til å ligge helt under vann i løpet av de neste ti, femten årene.

For innbyggerne som bor der, betyr det at de må forlate sine hjem, eldgamle gravplasser og hellige steder. Ved høyvann flommer vannet over øyene. Og palmetrærne faller overende, mens øyene gradvis spises opp og går ned i historien, oppslukt av havet som omringer dem.

Flomvoller bygges for å prøve å holde havet unna. Men forgjeves. Foto: Starr.tv.

I løpet av de siste par tiårene har innbyggerne forsøkt å bygge flomvoller for å stenge havet ute. Men forsøkene har vært forgjeves.

Det kan synes som om dess større tiltakene er, jo større er kraften naturen slår tilbake med.

– Folk gråter og ber om at Gud må hjelpe oss. Hva vil skje med oss, havet fortsetter bare å komme inn. Det er skremmende og skummelt, men hva kan vi gjøre, annet enn å se på eller lukke øynene mens havet slår inn, og det frådende skummet sprer seg i alle retninger, fortalte øyboer Ursula Rakova til den australske dokumentarfilmregissøren Pip Starr for to år siden.

Ikke unikt

Størstedelen av Papua Ny Guinea ligger på øya Ny Guinea. Landet ligger rett nord for Australia.

Statsminister Somare forteller at det som skjer på Carteretøyene, ikke er unikt.

– Det er en rekke små øyer som har problemer, særlig i den sørlige delen av Papua Ny Guinea er landområder i ferd med å synke ned i havet. Det skjer også i landsbyen jeg kommer fra. Den ligger ved munningen av Sepik-elven på nordkysten og har blitt stadig utsatt for oversvømmelser. Vi har vært nødt til å flytte landsbyen fire ganger allerede.

Statsminister Somare mener det som skjer, er en effekt av hva som skjer rundt om i verden, og understreker at problemene landet nå opplever ikke bare er sentrert rundt kysten.

Også utbredelsen av malaria er økende, og har begynt å stige oppover fjellene hvor det tidligere ikke fantes.

Forsvant i 2006

Papua Ny Guinea er ikke alene om å kjempe mot hav og natur. I desember 2006 forsvant den indiske øya Lohachara i havet. Øya, som lå i Bengalbukten, er beskrevet som den første bebodde øya i verden som har lidd denne skjebnen, og øyas 10.000 mennesker måtte evakueres.

Ung jente fra øya Wagifa, Papua Ny Guinea. Foto: Mila Zinkova.

Ifølge avisen The Independent var hendelsen et tegn på at klimaforskernes mest apokalyptiske spådommer har begynt å gå i oppfyllelse. Men det er også trolig at kysterosjon og ødelagt mangroveskog har spilt inn.

Dessuten mener forskerne at øyer i utpregede deltaer kan synke inn.

Delt skjebne

Innbyggerne i de flomtruede områdene er imidlertid ikke i tvil om hva som er skyld i oversvømmelsene: Global oppvarming.

De håper verdenssamfunnet får øynene opp for det som nå skjer og mener at det som er deres skjebne i dag, kan bli vår skjebne i morgen.

Eller som en av øyboerne på Carteretøyene sier det til Starr.tv.

– Når industriland kan bruke mengder av penger på krig, hvorfor kan de ikke bruke bare litt for å hjelpe oss, de fattigste av de fattige? Vi er ofrene for den globale oppvarmingen.

Se film fra Carteretøyene over.