De nye dødsskvadronene

ABC Nyheter (Rio de Janeiro/Oslo): - Mens hun ble banket opp spurte journalisten flere ganger … «Hvis dere ikke er banditter, hvorfor gjør dere dette?»

Hvis dere ikke er banditter, hvorfor gjør dere dette? En kvinnelig journalist og en mannlig fotograf fra avisen O Dia leide i våres et hus i Batan-favelaen i Rio de Janeiro. De ville granske hvordan livet var i et område der militsen akkurat var i ferd med å etablere seg. 14. mai i år ble journalistene kidnappet, sammen med sin sjåfør.

- De ble holdt fanget i sju timer, fikk hetter over hodet, ble slått og utsatt for psykologiske overgrep, sier journalist i O Dia, João Antonio Barros.

Militsgrupper der politifolk fungerer som en type borgervern på fritiden er et relativt nytt fenomen i Rio de Janeiro. Gruppene går inn i slumområder og avkrever månedlige innbetalinger fra befolkningen mot at militsen holder narkogjengene unna. Føderale og statlige myndigheter beregner at militsgrupper nå kontrollerer minst 15 prosent av Rios mer enn 600 slumområder, eller favelaer. Militsgruppene består overveiende av offentlig ansatte, som politifolk, brannmenn og lokalpolitikere, og har også støttespillere i lokaladministrasjonen.

Tidligere i år bekreftet politiet i delstaten at politifolk deltok i torturen av O Dias journalister. Fire av dem er i dag fengslet.

Dagens milits er en oppgradering av dødsskvadronene fra 70-80-tallet - Dagens milits er en oppgradering av dødsskvadronene fra 70-80-tallet. I dag har de funnet en måte å tilby sikkerhet, men også å tjene penger. Metodene er de samme: drap, tortur og drapstrusler, sier Barros.

Samfunnene der militsen har gått inn var områder der narkoligaene holdt befolkningen i et jerngrep.

- Dynamikken vi ser er at politiet går inn og slår ned på narkoligaene. Siden kommer militsen og tar kontroll. Som inntektskilde tar de over en rekke servicetjenester, som salg av gass, kabel-TV og lignende. Men militsen bruker også de samme metodene som narkogjengene. Den som bryter deres regler blir straffet. Hele prosessen er illegal. Flere av militsens medlemmer jobber som politifolk til vanlig, men all makten de utøver er ulovlig, sier Barros.

- Staten bryr seg ikke

Til tross for torturen kollegaene ble utsatt for har avisen O Dia fortsatt sin gransking av militsvirksomheten. I de etablerte favelaene er lederskapet tryggere, og mer vant til å håndtere pressen, men i Batan-favelaen var militsen akkurat i ferd med å slå rot, og lederne kjente seg mer utrygge.

- Dette er områder der staten ikke bryr seg. Vi jobber videre med å skrive om dem. Hvem skal ellers sette søkelys på det som skjer der?

Fenomenet begynte på 90-tallet, men har bredt om seg og fått en fast struktur det siste tiåret. Ifølge Barros har militsenes aktivitet eksplodert de siste fire årene.

Man ser også at militsen har hatt støtte fra lokale myndigheter - Man ser også at militsen har hatt støtte fra lokale myndigheter, og fått grønt lys til å etablere seg og styre som de ønsker. Lederne begynner å bli rike, siden det er mye penger i aktivitetene de bedriver. Sjefene bor i fantastiske leiligheter. Dette er folk som egentlig tjener 4-5000 kroner månenden.

Militsgruppene har også blitt stadig mer avanserte.

- Under valgene har flere av militssamfunnene lansert sine egne kandidater. De bruker trusler for å få folk til å stemme på dem, men tilbyr også helsetjenester og andre sosiale ytelser.

Militsens vugge

Det var her, i Rio das Pedras, den første militsgruppen i Rio de Janeiro ble dannet. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

Det var i favelaen Rio das Pedras, øst i Rio de Janeiro, militsfenomenet først vokste frem. En lokal slakter var lei av at butikken hans til stadighet ble ranet, og bestemte seg for å organisere en gruppe menn som skulle holde gatene trygge.

Rio das Pedras har i dag rundt 80.000 innbyggere og er en av Rios største favelaer. Milits har hatt kontrollen i mange år, og etter at den forrige sjefen, politimannen Félix Tostes, ble drept i 2007, hevder en rekke anerkjente brasilianske medier at lokalpolitikeren «Nadinho» tok styringen. Det benekter han imidlertid selv. ABC Nyheter traff Nadinho i hans hjem i Rio das Pedras forrige måned.

- Jeg er en hardtarbeidende lokalpolitiker som prioriterer barna i arbeidet mitt. De er fremtiden, sier Nadinho.

Rio das Pedras er en favela med høy fattigdom, som likevel er trygg. Nadinho er en kjær skikkelse for lokalbefolkningen, forsikrer de ansatte på valgkampkontoret hans.

Les også: Kjenner ikke igjen brutaliteten

Brasilianske medier fremstiller ham på en litt annen måte. «Alle vet at det er Nadinho som styrer her i Rio das Pedras», sier en innbygger som ikke vil oppgi navnet sitt, til O Globo, en av landets største aviser. Politiet i Rio mener det var Nadinho som bestilte drapet på Tostes, fordi Tostes truet hans politiske karriere. Nadinho tilbrakte 24 dager i varetekt i fjor, men avviser at han hadde noe med drapet på barndomsvennen å gjøre.

Lokalpolitikeren Josinaldo Fransisco da Cruz avviser at han leder militsen i Rio das Pedras. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

- 30 personer er blitt avhørt i saken og flere er anklaget. Hvis du tar for deg disse 30, og ser på hvem som har beriket seg på drapet, er det veldig enkelt å finne ut hvem som sto bak. Jeg er uskyldig og tror på at rettferdigheten vil seire i denne saken, sier Nadinho, mens han blar gjennom en bok med avisutklipp på stuebordet.

Nadinho og familien bor i et smakfullt innredet hus midt i favelaen. Busstrafikken dundrer forbi på gaten utenfor, og fra verandaen har Nadinho god oversikt over det fattige nabolaget.

- Lokale motstandsgrupper

Nadinho legger ikke skjul på at det finnes milits i Rio das Pedras, og det er skatteleggingen av lokaltransporten inn og ut av bydelen som er den største inntektskilden deres, sier han. Selv om han avviser at han selv tilhører gruppen, har han blitt knyttet til innkreving av typiske milits-avgifter. I 2001 mistet Nadinho jobben som lokaladministrator i Rio das Pedras, fordi han lagde et vannforsyningsanlegg som opererte side om side ved det kommunale. Innbyggerne måtte imidlertid betale for vannet fra Nadinhos anlegg.

Lokalpolitikeren forsvarer også aktiviteten til militsen i Rio das Pedras, og mener den er annerledes enn milits andre steder i Rio.

Jeg liker ikke å kalle lokale motstandsgrupper i Rio das Pedras for milits. - I Rio das Pedras har det aldri vært narkogjenger, og det har aldri vært konfrontasjoner om makten. Jeg liker ikke å kalle lokale motstandsgrupper i Rio das Pedras for milits. Dette var personer som på 1980-tallet passet på lokalsamfunnet. I dag driver militsen med forretningsvirksomhet, og hvis ikke det ble utnyttet så grovt, hadde jeg ønsket denne aktiviteten velkommen, sier han.

Trass i drapsanklagene og anklagene om at han skal være en av Rios mektigste militsledere, får Nadinho stille til valg søndag 5. oktober. Hans påståtte forbindelser til militsen i Rio das Pedras førte også til at han måtte forklare seg for en granskingskommisjon opprettet av Rios lovgivende forsamling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Soldater inntok favelaen Complexo da Mare i september. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

Rio das Pedras var en av bydelene der soldater forrige måned rykket inn for å sørge for at valgkampen foregikk i lovlige former.

Det har blitt hevdet at velgerne utsettes for press om å stemme på militsens kandidater. Trolig kommer det til å bli forbudt å ta med seg mobiltelefon inn i stemmelokalene på valgdagen, etter påstander om at militsen skal ha krevet at velgerne må fotografere den elektroniske valgurnen for å bevise at de har stemt på militsens kandidat.

- Alle får lov til å drive valgkamp i Rio das Pedras. Soldatene ble ønsket velkommen hit, men mange av innbyggerne reagerte på våpnene de bar. Vi er ikke vant til å se slikt. Her i Rio das Pedras ser du ingen med våpen i gatene, sier Nadinho.

- Utnytter maktvakum

- Disse gruppene utnytter vakumet som har oppstått på grunn av statens fravær i fattige områder. Her driver de illegale aktiviteter som de tjener store penger på. De bruker bevæpning og tvang som virkemidler, sier forsker Jailson de Souza e Silva i organisasjonen Observatório de Favelas, som jobber for å fremme menneskerettigheter i favelaene. ABC Nyheter møter ham i organisasjonens kontorer i favelaen Complexo da Maré, der både militsgrupper og narkogjenger er representert.

Les også: Dette får ikke Jens se

Militsens maktbase er bruken av våpen, og gruppenes tette bånd tilknytning til statsapparatet gjør at de kan bruke tvang mot innbyggerne i bydelen der de holder til.

- For beboerne finnes det ingen utvei, de må føye seg og betale skattene militsen pålegger dem. Sikkerhet må alle betale for. Tilbudet av illegale tjenester, som sikkerhet, kabel-tv og gass er måter militsen utnytter herredømmet sitt for å tjene penger. Militsen utvikler hele tiden omfanget av aktivitetene sine, og har også involvert seg i mer avansert smugling, narkotikasalg, våpensmugling og illegal omsetning av eiendom.

Nylig har politiet aksjonert mot militsgrupper og fengslet både politimenn og lokalpolitikere som har vært involvert.

Enkelte politimenn er sterkt involvert - Men foreløpig er disse aksjonene svært begrensede i omfang, og alt tyder på at det er mer et forsøk på å vise at de gjør noe enn et faktisk forsøk på å bekjempe problemet. Det finnes ikke noen systematisk politikk og heller ikke noe lovforbud mot milits. Noe slikt ville i så fall ha ført til at mange av byens mektigste personer ville ha havnet i fengsel, sier Silva.

- Enkelte politimenn er sterkt involvert, og visse sitter i lederposisjoner. I noen områder rapporterer innbyggerne at militsen støttet seg på politiet da de presset narkogjengene ut. De sørget for at området var rensket før de gikk inn og overtok makten. Innbyggerne føler seg maktesløse, fordi de vet at de ikke kan ringe politiet, enten fordi de frykter å bli gjenkjent av politimenn med forbindelser til milits eller fordi militsen har installert seg som et slags lokalpoliti, parallelt med det vanlige politiet, som håndhever egne lover og regler.

FN-kritikk
I en fersk FN-rapport heter det at brasiliansk politi stod bak «en betydelig andel» av de 48.000 drapene som rammet Brasil i fjor. I Rio alene står politiet i gjennomsnitt for tre drap hver eneste dag, ifølge FNs tall.
«For beboerne er livet under militsen ofte like voldelig og usikkert som livet i områder narkogjengene kontrollerer», heter det i FN-rapporten.
Les også: Dreper 40 000 hvert år

- Drapene er politisk motivert, fordi de er populære blant dem som ønsker raske resultater og maktdemonstrasjoner, sa FNs spesialutsending Philip Alston da rapporten ble lagt fram.

Alston rettet også skarp kritikk mot militsfenomenet.

- Et bemerkelsesverdig høyt antall politifolk lever dobbeltliv. Når de er på jobb kjemper de mot narkogjengene, men på fritiden fungerer de som fotsoldater i den organiserte kriminaliteten.

«For beboerne er livet under militsen ofte like voldelig og usikkert som livet i områder narkogjengene kontrollerer», heter det i FN-rapporten.