Vicky Cristina BarcelonaStorslagent skuespill

Kjærligheten er ikke det enkleste vi har. På sitt beste kan den løfte opp, inspirere og gi energi som om man skulle vært et vandrende kraftverk. På sitt verste kan den være ensom, destruktiv og ødeleggende. Ofte er den en blanding av alle tingene. Ikke sjelden alt på en gang.

Dette er tema i Woody Allens siste film, Vicky Cristina Barcelona - om to unge og vakre venninner som tar turen over fra USA til Spania og Barcelona for et par sommerlige måneder.

Skjebnen snur opp ned

De to venninnene har imidlertid et svært forskjellig syn på kjærligheten. Vicky (Rebecca Hall) er den jordnære, realistiske og fornuftige og ser fram til å reise hjem igjen for å gifte seg med sin trauste kjæreste, Doug. Cristina (Scarlett Johansson) er single, åpen for eventyr og på en evig søken etter lidenskapen som hun håper en dag skal ha henne med storm.

Men når den spanske kunstneren Juan Antonio (Javier Bardem) plutselig dukker opp etter kort tid, snur skjebnen raskt opp ned på venninnenes planer. Juan Antonio har nettopp kommet ut av et stormfullt forhold med Maria Elena (spilt av Penelope Cruz), og er ikke fordekt i sin tilnærming til de to venninnene. Han inviterer jentene med seg til byen Oviedo (forøvrig en by hvor det står en bronsestatue av Woody Allen i naturlig størrelse) i håp om å ha en hyggelig helg sammen - og forhåpentligvis få dem til sengs.

Toppform

La oss ikke gå i detalj på resten av historien, bare understreke at det ligger et godt gammelt Woody Allen-overskudd i bunn i Vicky Cristina Barcelona. Woody Allen synes å være i toppform, og er en særdeles skarp iakttager av mennesker og de ulike sjatteringene av kjærlighetens mystiske natur.

Filmen inneholder mange falsetter. Og skuespillet er til tider mesterlig, spesielt etter Penelope Cruz' inntreden som forstyrret kunstner og eksone. Hun stjeler hver eneste scene hun er i og presterer en av sine aller beste roller noensinne. Det burde ikke forundre noen om hun premieres med Oscar for sin innsats.

Søken etter kjærlighet

Filmen evner å holde interessen oppe, og den inneholder flere klassiske Woody Allen-scener som får seeren til å trekke på smilebåndet, om ikke akkurat gapskratte. Men under komedien ligger det også en smerte og en søken etter lykke og ekte kjærlighet.

– Hvis Juan Antonio ikke fantes ville jeg hatt det helt fint med Doug, som Vicky sier det.

Woody Allen er en skarp iakktager av mennesker og relasjoner. I bunn av Vicky Cristina Barcelona ligger det både et godt skript og plenty av rom for ettertanke.

– Bare den uforløste kjærligheten kan være romantisk, sier Juan Antonio i løpet av filmen.

Det er noe uforløst over denne filmen også, uten at den nødvendigvis blir bedre av den grunn. For slutten kommer litt overraskende, i hvert fall på undertegnede - som gjerne skulle sett minst femten minutter mer av denne filmen.

Mer om Film og Kino finner du på Startsiden