Dreper 40 000 hvert år

Denne 19-åringen ble pågrepet med to håndvåpen i Recife i januar. Foto: Scanpix/AP.
Denne 19-åringen ble pågrepet med to håndvåpen i Recife i januar. Foto: Scanpix/AP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNorge bidrar til kampen mot illegale håndvåpen i Brasil.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omkring 38 000 mennesker blir hvert år drept med håndvåpen i Brasil, og et flertall av alle drap i landet begås med slike våpen. Siden 1993 har organisasjonen Viva Rio jobbet for å bekjempe volden i Brasils storbyer. Et av de viktigste innsatsområdene har vært mot utbredelsen av håndvåpen.

- Vi har gjennomført en rekke kampanjer for avvæpning, og forsøker å utarbeide strategier for kontroll med markedet for håndvåpen, sier lederen for Viva Rio, Rubem César.

I 1999 lykkes organisasjonen i å få gjennom en lov som forbød salget av våpen i delstaten Rio de Janeiro, og i 2003 ble det innført en strengere lovgivning om våpenkontroll for hele Brasil, som begrenset muligheten til å bære våpen og innførte nye regler for merking av ammunisjon. Voldelig kriminalitet hadde en sterk vekst i Brasil fra 80-tallet og utover, og var nært forbundet med økningen i narkohandel og tilgangen på håndvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- I 2004 startet vi en kampanje for å få folk til å frivillig levere sine

Våpentettheten er stor i mange av Rios slumområder, som her i Cidade de Deus. Foto: Scanpix/AP.Våpentettheten er stor i mange av Rios slumområder, som her i Cidade de Deus. Foto: Scanpix/AP.

våpen inn til politiet eller til frivillige organisasjoner. i løpet av en kampanje som varte i et og et halvt år ble det til sammen innlevert 500 000 våpen, sier César.

Færre drept

Dødsfall knyttet til håndvåpen i Brasil falt fra 21,9 per 100 000 innbyggere i 2003 til 19 per 100 000 i 2006.

- Det har vært en gradvis, jevn nedgang i antall drap med skytevåpen. I Rio har vi påvist en statistisk korrelasjon mellom antall innleverte våpen og denne nedgangen, i andre delstater er ikke tallene like entydige, sier César.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ofte var det kvinner som leverte inn sine menns våpen, og mange av kampanjene var rettet mot kvinner. Vi hadde berømte brasilianske kvinner som stod frem i kampanjer av typen «enten meg eller våpenet.»

Etter at en folkeavstemming for å få våpnene forbudt mislykkes for organisasjonen i 2005 satser Viva Rio nå på en kampanje der målet er å få folk til enten å registrere sine våpen, eller levere dem inn og få dem ødelagt.

De fleste av våpnene som blir brukt i brasiliansk kriminalitet er laget i Brasil. Spørsmålet har vært hvordan disse våpnene når frem til de kriminelle gruppene. En viktig følge av den nye lovgivningen er et nasjonalt system for innsamling av all tilgjengelig informasjon om våpen i Brasil. Viva Rio samarbeider med myndighetene om å samle inn disse dataene.

- Analysene av dataene har vært svært interessante. De viser at blant de 200 000 våpnene som har vært beslaglagt av politiet i Rio fra 50-tallet og frem til år 2001, så er nærmere 80 prosent laget i Brasil. Tidligere har man trodd våpnene til de kriminelle for en stor del ble smuglet inn utenfra, men undersøkelsen viste at vi ikke engang hadde kontroll over våre egne produsenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenlandske våpen

De fleste av de brasilianske våpnene var håndvåpen, men blant de 20 prosentene av våpen som var automatvåpen var størsteparten produsert i utlandet.

- Undersøkelsen hjalp oss til å lage en strategi mot spredningen av illegale våpen. Først og fremst gjaldt det å kontrollere våre egne markeder. Det andre spørsmålet er hvordan våpnene havner i slumområdene. Hvorfor har en tiåring i slummen et sveitsisk automatvåpen? Sveits er et sivilisert land, man får anta de ikke selger maskingevær til tiåringer i slummen, sier César.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir også gjort beslag i automatiske våpen. Foto: Viva Rio.Det blir også gjort beslag i automatiske våpen. Foto: Viva Rio.

Svarene var vanskelige å oppdrive. Til slutt ble det nedsatt en nasjonal granskingskommisjon i kongressen, for å etterforske den ulovlige våpenhandelen.

- Til slutt satt vi igjen med omkring 10 000 våpen, der det fantes nok informasjon til at man kunne spore hvem de opprinnelig hadde blitt solgt til. Avslørende nok viste det seg at 60 prosent av disse hadde blitt solgt lovlig til butikker, og at butikkene solgte dem videre til det illegale markedet.

- Det var også et stort antall av våpnene beslaglagt blant kriminelle opprinnelig var blitt solgt til politi og militærbataljoner.

Det som lå bak disse våpnene er en opparbeidet rettighet politi og militærfolk hadde til å kjøpe direkte fra fabrikken til privat bruk. Hvert annet år kunne de kjøpe tre våpen, forteller César. Lave lønninger og korrupsjon gjør at mange faller for fristelsen til å tjene noen ekstra real på å selge våpnene videre til kriminelle.

- Salgsmennene fra fabrikken gikk fra bataljon til bataljon med sine produkter. Det er ikke bataljonene som videreformidler våpnene, men den enkelte soldat og politimann. Når har får våpenet kan han selge det videre, og registrere det som stjålet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk støtte

UD ga i fjor 1,575 millioner kroner til Viva Rios våpenamnestiprogram i Rio. Pengene er gitt via Kirkens Nødhjelp. Norge har støttet dette programmet siden 2003.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Årets søknad er ikke ferdig behandlet ennå, men vi vil trolig opprettholde støtten, sier informasjonssjef i Utviklingsdepartementet, Trond Viken.

Viva Rio får også støtte til et tilsvarende program på Haiti.

Brasiliansk politi viser frem beslag fra Mineira-slummen i Rio 4. mars i år. Foto: Scanpix/AP.Brasiliansk politi viser frem beslag fra Mineira-slummen i Rio 4. mars i år. Foto: Scanpix/AP.

- For Kirkens Nødhjelp har samarbeidet med Viva Rio vært viktig fordi de har evnen til å mobilisere innenfor flere miljøer, er gode på dokumentasjon og til å mobilisere for viktige politiske endringer i kampen mot den illegale våpenhandelen, sier Brasil-ekspert i Kirkens Nødhjelp, Arne Dale.

- Det Viva Rio har gjort for å få til politiske vedtak for sporing av ammunisjon har vært en viktig inspirasjon i vår kamp for å få norske myndigheter til gå inn for slik merking her til lands.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kirkens Nødhjelp mener det fortsatt er for dårlig kontroll med norskprodusert ammunisjon som selges til NATO-land og andre nære allierte, og har oppfordret norske myndigheter til å arbeide for en garanti mot at de landene vi eksporterer ammunisjon til, selger den videre uten forhåndsgodkjenning.

Hvert år blir 300 000 til 500 000 mennesker drept av håndvåpen på verdensbasis.