Lindsey Buckingham: «Gift Of Screws» (Reprise/Warner)Buckinghams palass
<pPå «Gift Of Screws» viser Lindsey Buckingham at han fremdeles er en låtskriver av rang.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Gift Of Screws»
Gjennom sin fartstid i Fleetwood Mac og med flere solide soloplater på CV-en er Lindsey Buckingham tilbake med sitt femte soloalbum.
Lindsey, som har rukket å bikke 60 siden sist, leverer også denne gangen fiffige poplåter med sin særegne signatur. Og selv om han har fått drahjelp fra Fleetwood Mac-makkerne Mick Fleetwood og John McVie, så er det ingen tvil om hvem som er kapteinen på denne skuta.
Med snedig hånd serverer Buckingham ti lekre, til dels uimotståelige poplåter som varierer i stil og innhold. Han byr tidvis på popteft i god gammel Fleetwood Mac-ånd, men uten Stevie Nicks' kledelige annenstemme i bakgrunnen.
Andre steder er han langt mer eksperimentell, som i underlige, dog flotte, «Bel Air Rain». På tittelsporet «Gift Of Screws» høres Lindsey mest ut som om han går god gammel undergrunns-R.E.M. i næringen.
I tillegg til at han kanskje må kunne krediteres som den viktigste låtskriveren i sitt gamle bands glansdager på 70-tallet, er fremdeles stemmen hans en styrke som ikke fortjener å settes i skyggen. Lindsey fremfører sine låter med den samme inderligheten som han alltid har gjort, og det er en god følelse å høre at den eldre utgaven av popikonet fremdeles er intakt.
«Gift Of Screws» kan, hvis vi legger godviljen til, kanskje karakteriseres som en liten forsmak på hva vi har i vente når Fleetwood Mac går i studio igjen over nyttår. I så fall har Lindsey Buckingham med dette albumet, som i tilfellet den to år gamle forgjengeren «Under The Skin», vist at han ikke har stagnert verken som låtskriver, sanger eller produsent for den saks skyld.
«Gift Of Screws» er solid håndverk i alle ledd, og en deilig vestkystutgivelse slik bare Lindsey Buckingham er i stand til å gjøre det. Anbefales!
Les mer musikk her
