Færre overgrepsbilder enn man tror

Et sensurert skjermbilde av et nettsted som distribuererbilder og filmer av overgrep mot barn.
Et sensurert skjermbilde av et nettsted som distribuererbilder og filmer av overgrep mot barn.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pBekjempelsen av overgrep mot barn er ikke en tapt kamp. Det finnes færre websider med overgrepsbilder enn det man tror.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette hevder John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos. Han sier til ABC Nyheter at estimatene over antall steder som distribuerer overgrepsbilder og –filmer av barn, er blåst ut over alle dimensjoner.

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.

Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.

- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.

(Saken fortsetter under bildet).

John Ståle Stamnes ønsker seg mer edruelige tall i debatten om overgrepsbilder på nett. Foto: Stein Ove KorneliussenJohn Ståle Stamnes ønsker seg mer edruelige tall i debatten om overgrepsbilder på nett. Foto: Stein Ove Korneliussen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser blant annet til den thailandbaserte organisasjonen Ecpat, som har som mål å utrydde den kommersielle seksuelle utnyttelsen av barn.

- De snakker om hundretusener.

Avviser at det finnes pedofile nettverk

Politioverbetjenten mener at media også må ta sin del av skylden, i sin jakt etter sensasjoner og overskrifter. Han mener tallene blåses opp til slike dimensjoner at det er forurensende for debatten.

- Til enhver tid er det rundt 1000 domener som selger overgrepsmateriale på web. Dette er et antall som i høyeste grad er overkommelig og håndterbart. At man opererer med tall på hundretusener, er forurensende for debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stamnes avviser at det finnes store, organiserte nettverk av pedofile som opererer via Internett.

- Disse menneskene sitter stort sett hver for seg, og det er ingen som kjenner noen. Vi snakker egentlig ikke om noe nettverk, selv om de grupperer seg etter hvert. Det som knytter dem sammen, er nettet. Fordelen med Internett er at det er lett å finne likesinnede. For disse er Internett bare motoren og mulighetenes marked.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er ikke en tapt kamp

Stamnes hevder at politiet i prinsippet kan ta så mange de vil, og de mottar saker nesten hver uke. Senest dagen før ABC Nyheter møtte ham, ble det gjort tre beslag i tre ulike distrikter. I det ene tilfellet beslagla de 16 harddisker, mens de i det andre tok fem datamaskiner. Det tredje tilfellet er ikke avklart ennå.

Politiets hovedmål i disse sakene er alltid å finne overgriperen og offeret, stanse overgrepene og påtale det kriminelle forholdet.

- Det er ikke en tapt kamp. Vi kan lykkes, og hadde alle andre hatt samme forståelse som i Norge, ville vi klart å bekjempe det.

- Når man likevel sliter med å få bukt med overgrepsmateriale på web, skyldes det blant annet ulik lovgivning i forskjellige land, samt at sidene flyttes rundt.

- Utfordringen ligger på flere plan. For det første så flyttes sidene over hele verden, døgnet rundt. De kan ligge alt fra ett par timer til noen dager på ett sted, før de flytter. Politiet er ikke bygget for å operere like fort som sidene flyttes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sporet ved hjelp av lyd

Stamnes forteller om operasjon Koala, som medførte flere pågripelser internasjonalt, og som reddet flere barn fra ytterligere seksuelle overgrep. Samtidig illustrerer saken problemet med at man ikke har et internasjonalt regelverk som alle er enige om. Saken fikk stor mediedekning.

Politiet på New Zealand pågrep en av deltagerne i et større verdensomspennende nettverk som utvekslet bilder av overgrep. Etterforskningen ledet blant annet til Queensland, Australia, hvor en annen person ble arrestert.

I begge tilfeller satt politiet igjen med et stort materiale som viste seksuelle overgrep mot barn. I materialet fant politiet filmer som viste seksuelle overgrep mot to yngre jenter. Lyden på bildene ble isolert og sendt til Interpol, som uten vanskeligheter konstaterte at språket var flamsk.

Kolleger i Belgia kunne ytterligere lokalisere talemønsteret og dialekten til Brügge. Lokalt politi oppsøkte alle skolene i og rundt Brügge, og jentene ble identifisert. Gjerningsmannen, jentenes far, ble pågrepet, og ungene ble reddet ut fra en familiesituasjon med pågående overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunne gjøre private fotoopptak

Gjerningsmannen tilstod og forklarte at han hadde leid ut døtrene sine til en italiensk overgriper som hadde begått overgrep, og produsert filmer av overgrepene. Etterforskning ledet av belgisk politi med støtte fra Interpol og Australia, førte til pågripelse av en italiensk overgriper som også var hovedmann bak blant annet nettstedet «Youngvideomodels».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Italiensk politi, i samarbeid med Europol, analyserte all informasjon om kundebasen og bestillinger gjort fra kunder verden over. Nettstedet tilbød kunder å selv møte jentene for private fotoopptak, og kundene kunne sende undertøy og annet de ville at jentene skulle posere i for mer personlige bilder. Undertøy og annet ble solgt på auksjoner arrangert av italieneren.

Foreldre leide ut sine egne barn

Den italienske hovedmannen hadde annonsert etter unge jenter for modelloppdrag i lokale aviser i Kharkov, Ukraina. Mange av jentene ble levert til italieneren av sine foreldre eller besteforeldre, som mottok betaling for utlån av barna. Den seksualiserte fotograferingen foregikk med foreldrenes samtykke. Jentene var fra åtte år og oppover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Operasjon Koala avdekket 2500 kunder i 19 land, 92 av disse er pågrepet av politiet. Norsk politi mottok opplysninger om åtte nordmenn, hvorav fire av sakene ikke inneholdt nok informasjon til å spore vedkommende. Tre nordmenn ble pågrepet for besittelse og kjøp av overgrepsbilder. Det ble videre avdekket at en av disse hadde bestilt overgrepsbilder fra en filippinsk kvinne som tilbød sine egne barn på nettet. Opplysninger om dette forholdet er sendt til filippinsk politi.

Nordmann bestilte egne bilder

Videre ble en nordmann pågrepet for å ha bestilt egne fotosesjoner med fire av ungene i Kharkov. I avhør med norsk politi identifiserte den italienske hovedmannen den norske bestilleren av private fotosesjoner. Etterforskingen i denne saken pågår fortsatt. Så langt er 23 jenter i alderen 9 til 16 år identifisert, to belgiske og 21 ukrainske.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos vil fjerne begrepet barneporno. Foto: Stein Ove KorneliussenBjørn-Erik Ludvigsen i Kripos vil fjerne begrepet barneporno. Foto: Stein Ove Korneliussen

- Det har ikke latt seg gjøre for norsk politi å avhøre jentene i Ukraina siden avhør kun kan foretas med foreldrenes samtykke. Loven krever altså at foreldrene, som var de som leverte ungene i utgangspunktet, må godkjenne avhør, sier Ludvigsen.

Samtidig er gevinsten med å spore dem elektronisk, meget kortsiktig. Vi finner ikke bakmennene ved å spore elektronisk. Det gjøres ved å spore pengene.

- Er ikke porno

Kripos benytter ikke ordet «barneporno». De anser at betegnelser som «overgrepsbilder», «dokumenterte seksuelle overgrep» eller «overgrepsmateriale» bedre forklarer hva dette dreier seg om.

- Porno er en frivillig handling som skjer mellom to voksne mennesker. Mange liker å se på det, og vi ønsker ikke å forbinde overgrep mot barn som noe som mange forbinder med noe bra, sier Bjørn-Erik Ludvigsen til ABC Nyheter. Han jobber ved samme avdeling som Stamnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verken Stamnes eller Ludvigsen bruker begrepet én eneste gang under det tre timer lange intervjuet.

Kripos og politiet forøvrig anser altså ikke dette som pornografi i det hele tatt, men bevis i en straffesak der de ennå ikke kjenner åstedet, tidspunkter for den kriminelle handlingen eller identiteten til de involverte.