- Solstormer kan stoppe GPSen

Her er solens overflate avbildet i mars 2007. Ladete partikler senes kontinuerlig ut fra solen. Noen ganger oppstår gigantiske eksplosjoner, dette kalles en solstorm. (Foto: NASA / AP/ Scanpix)
Her er solens overflate avbildet i mars 2007. Ladete partikler senes kontinuerlig ut fra solen. Noen ganger oppstår gigantiske eksplosjoner, dette kalles en solstorm. (Foto: NASA / AP/ Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pViktige GPS-systemer kan slås ut av kraftig aktivitet på sola, ifølge norsk romforsker. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
GPS

I dagens samfunn blir vi stadig mer avhengige av presis GPS-navigasjon, blant annet innen flytrafikk, offshore og skipsfart.

Men GPS-systemene er sårbare for aktiviteten på sola, og såkalte romskyer som oppstår som følge av denne aktiviteten.

- Romskyer kan blokkere GPS-signaler, fortalte romforsker professor Jøran Moen ved Universitetet i Oslo under en konferanse om norsk romforskning onsdag.

Skipsfart utsatt

Romskyer er skyer av ladde partikler som lages av sollysets UV-stråler og røntgenstråler.

Per i dag skaper slike skyer størst problemer ved ekvator og i områdene rundt Nordpolen, noe som i størst grad påvirker skipsfarten.

- Etter hvert som vi får tyngre offshore-installasjoner i nordlige strøk kan det blir mer alvorlig og mer kritisk, mener Moen.

Solaktiviteten varierer med en syklus på 11 år, og neste topp, med mange solstormer, forventes i 2010. Likevel mener forskere nå at det kan se ut som perioden fremover blir roligere enn forventet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det vil være gode nyheter for GPS hvis sola holder seg rolig, sier Moen.

Han forteller at en mulig konsekvens av kraftig solaktivitet kan være at man må klare seg en dag eller to uten GPS.

- De som er avhengige av signalene kan da få problemer, sier han.

100 meter unøyaktighet

Men ifølge professoren er det likevel større sjanse for at romskyene påvirker nøyaktigheten av navigasjonen. Turbulente romskyer svekker GPS-signaler, slik at man kan få opptil 100 meter unøyaktighet i navigasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når det kommer til bilkjøring er ikke nøyaktighet et så stort krav, man kan se krysset der fremme selv om navigasjonen ikke er helt korrekt. Men når du er avhengig av nøyaktighet ned i centimeteren, da får du problemer.

Moen forteller at man i forskningsmiljøet ikke er videre bekymret for konsekvensene dette kan få. På spørsmål fra ABC Nyheter om hva som er verste tenkelige scenario svarer han:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi tenker ikke sånn, man tar ikke problemene før man har dem. Og problemet kan nesten elimineres, hvis man er smarte nok.

- Når man ikke har GPS-signaler så registreres det, og Statens kartverk varsler dem som er avhengige av GPS. Det dreier seg om systematiske strømninger, så vi har god tid til å varsle.

- Per i dag er ikke det en etterspurt tjeneste, men jeg tror det kommer til å bli det.

For å lære mer om fenomenet romskyer, skal norske forskere senere i år sende ut en rakett fra Ny-Ålesund. Den skal skytes opp i en slik sky og studere den i detalj. Moen håper det vil gi viktig ny kunnskap på området.

Norge en liten stor romnasjon

Også mye annen norsk romforskning ble presentert på konferansen Romforskning og media.

Blant annet holdt Margit Dyrland, som er doktorgradsstudent ved Universitetssenteret på Svalbard, om såkalt natthimmellys, som etter hvert kan vise seg å bli en viktig brikke i det store klimapuslespillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stipendiat Thomas Gesteland ved Universitetet i Bergen fortalte om norske forskeres jakt etter kilden til mystisk røntgenglimt som sendes ut i rommet fra jordens atmosfære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard, ved Solobservatoriet på Harestua, snakket om at de fryktelig store avstandene i verdensrommet gjør mulighetene for å finne intelligent liv på andre planeter, og for eventuelt å få kontakt med dem, svært vanskelig.

Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, oppsummerte en betydelig norsk innsats i romforskningens historie.

- Norsk Romsenters mål er at Norge skal bli den nasjonen som best utnytter rommet.

- Vi kan ikke bli store på å sende folk og store satellitter ut i rommet, men på miljøovervåking kan vi bli best i verden. På anvendt forskning ligger vi langt fremme og leveranser fra industrien det samme, sier han.