Motörhead: «Motörizer» (SPV/Indie)Nekter å gi seg
<pAnført av en 62 år gammel Lemmy harver Motörhead videre med uforminsket styrke.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Motörizer»
Alle vet at Motörhead følger den samme malen hver gang det lanseres ny plate. Det er sånn det skal være og det ville vært helt håpløst å endre retning nå, på sitt 19. studioslipp. Lemmy kickstarta thrash- og speedmetalscenen med sin amfetaminstinne bluestolkning og det er nesten ufattelig hva han har fått til med hjelp av de enkleste virkemidler. Det ligger i hjertet.
Det som i hovedsak skiller Motörhead-albumene fra hverandre er kvaliteten på låtmaterialet. Spørsmålet er derfor om låtene på «Motörizer» har det lille ekstra som løfter det opp av massen. Svaret er ja.
«Inferno» fra 2004 var bandets beste album på lang, lang tid, mens påfølgende «Kiss Of Death» var en aldri så liten skuffelse. Derfor er det gledelig at den nyfødte er oppe og snuser på førstnevntes kvalitet. Variasjonen innenfor de gitte rammene er også tilstede og musikalsk sett er det så tight som kun en klassisk powertrio kan bli. Materialet inneholder så vel tempo som groove og sjefens stemme er der den skal være.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Runaround Man» er en klassisk Motörhead-åpning med drivet som kjennetegner bandet når de er i god form. «Teach You How To Sing The Blues» er Lemmy på sitt mest breiale, og det fenger som få. «Rock Out» er det sporet som ligner aller mest på bandet slik de låt sent 70-tall/tidlig 80-tall.
«One Short Life» er en seig jævel med en god melodi mens «Buried Alive» drar tempoet opp igjen. Dette er kanskje platens høydepunkt, der særlig Phil Campbell imponerer med noen heftige riff. Etter dette taper det seg noe før den tunge «Heroes» gjenoppretter æren. Avslutningen med «Time Is Right» og «The Thousand Names Of God» er også såpass sterk at man umiddelbart blir lysten på en ny runde. Skapelsen varer i 30 minutter, hvilket er helt perfekt for denne typen musikk.
Som sagt, de fleste vet på forhånd hvordan denne platen låter. «Motörizer» inneholder likevel nok godlåter til at den ligger godt fremme i køen når det årlige Motörhead kicket setter inn. Og det er faen ta meg imponerende.
