Kommunistisk kleskrangel i Nepal

Når en maoistisk statsleder skal avgi ed går det ikke upåaktet hen. I Nepal fikk kommunist-lederen Prachanda kritikk for vestlig klesstil og gudløst språk da han avla ed mandag.

Nepalske aviser var fulle av oppslag om at den nye maoist-statsministeren hadde gått kledd i vestlig dress og slips, heller enn en tradisjonell nepalsk klesdrakt. Utviklingsminister Erik Solheim sparket ballen videre da han tirsdag møtte maoistlederen, som ledet en 11 år lang blodig borgerkrig frem til fredsprosessen i 2006.

- Du har allerede rukket å ergre på deg folk på grunn av den vestlige klesstilen, spøkte Solheim.

Maoistlederen, som er den første maoisten som har kommet til makten gjennom et demokratisk valg, lo, men svarte ikke.

Det har han heller ikke gjort på kritikken om at han fortsatt lar seg beskytte av vakter fra «folkehæren», soldater fra geriljastyrkene til maoistene. Nå skal hæren slås sammen med den tidligere kongelige hæren.

Etter at en ny grunnlovsforsamling gikk sammen i juni har kong Gyanendra blitt tvunget ut av det kongelige palasset og mistet makten over hæren. Men den tidligere maoistlederen, som først ønsket å bli både president og statsminister på en gang, føler seg ikke trygg blant kongens tidligere menn.

Egentlig heter han Pushpa Kamal Dahal, men i Nepal er han kjent under sitt kodenavn Prachanda. Men fordi det er upraktisk for en president å ikke ha fornavn, har hans egentlige etternavn nå blitt fornavnet. Dermed er han nå omdøpt til Dahal Prachanda.

- Kommunisme er fortsatt målet

Nå har maoistene gått inn i en fredsprosess med de andre partiene og i april vant de valgene til en grunnlovsgivende forsamling. Men samtidig bedyrer maoistlederen at han fortsatt drømmer om en kommunistisk stat.

- Sosialisme og kommunisme er fortsatt målet, men det vil ta lang tid, sier Prachanda til ABC Nyheter.

Men selv om de tidligere geriljasoldatene ikke har lagt vekk «Maos lille røde», har Erik Solheim fortsatt tro på at Prachanda vil bidra til en fredelig utvikling.

- Fredsprosessen i Nepal er et forbilde for hele verden. For alle opprørsbevegelser vil det være en gradvis utvikling å gi opp våpnene, sier utviklingsministeren.

- Tror ikke vi vil ta opp våpnene

Maoistlederen var formann og hærkommandant for soldatstyrker som i 1996 startet et væpnet opprør som kostet 13.000 mennesker livet. Nå skal maoistenes hær slås sammen med hærstyrkene til den tidligere regenten.

- Fredsprosessen må føres til sitt sluttpunkt, sier Prachanda.

- Vil dere holde mulighetene åpne for å ta opp våpnene igjen?

- Jeg tror ikke det, sier maoistlederen.

Men det viktigste skjæret i sjøen for samlingen av geriljagruppen og kongehæren under en felles kommando, kan være de dårlige forholdene i leirene til geriljasoldatene. De skal ha gått månedsvis uten lønn og skal mangle vann, mat og medisiner. Samtidig kan maoistenes kommandanter i leirene fortsatt låse opp våpenlagrene i løpet av mindre enn en time.

Optmimistisk FN-leder

Ian Martin er leder for FNs spesialoppdrag i Nepal. Han har nå en forsiktig tro på fremtiden for fjellandet.

- Jeg tror ikke maoistene vil ta opp igjen våpnene, sier den erfarne FN-utsendingen til ABC Nyheter.

Både han og Solheim har erfaring fra fredsprosessen i Sri Lanka. Utviklingsministeren hilste på FN-utsendingen som en venn da de møttes tidligere i dag.

- Det viktigste nå er å løse motsetningene mellom de tidligere stridende partene. Jeg er optimist, sier Martins.

FN-organisasjonens viktigste oppgave er å sørge for en vellykket overføring av våpenmakten til den nye nepalske staten. Nå krever maoistene at myndighetene, ledet av dem, må ta over ansvaret for hærstyrkene.

Usikre regjeringspartnere

En av de nye regjeringskameratene til maoistene er kommunistpartiet UML. Partiene har felles historiske røtter, men maoistpartiet som senere skulle starte folkekrigen brøt med det mer moderate kommunistpartiet allerede på 80-tallet. I dag er de gjenforent som regjeringspartnere. Men generalsekretær Jhala Nath Khanal er ikke helt trygg på deres nye maoistiske storebrødre.

- Det kommer til å være mange stopp på veien fremover. Det kan godt bli en del problemer, sier han.

Den noe forsiktige regjeringserklæringen kan ha bakgrunn i at det skal ha blåst kraftige diskusjoner internt i kommunistpartiet, som er SV og Solheims søsterparti, om hvor langt partiet burde gå i samarbeidet med geriljabevegelsen. Partiet har også mistet mye støtte til maoistene, særlig i hovedstaden Katmandu og andre urbane strøk av landet.