Hyller Beatles

Lars Saabye Christensen har skrevet trilogien om Beatles.  Foto: Erlend Aas/SCANPIX
Lars Saabye Christensen har skrevet trilogien om Beatles.  Foto: Erlend Aas/SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p24 år etter at Lars Saabye Christensens roman «Beatles» kom ut er det tirsdag klart for «Bisettelsen», tredje og siste del i trilogien (som også omfatter «Bly», 1990) om Kim Karlsen og hans venner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forhåndsinteressen for «Bisettelsen» forteller sitt tydelige språk om de bølgene «Beatles» har skapt i norsk litteratur. Forlaget CappelenDamm kan fortelle om et forhåndssalg på 20.000 av «Bisettelsen», foruten de 3.500 som allerede har bestilt boka gjennom Bokklubben Nye Bøker.

Interessen for og blesten rundt «Bisettelsen» har i tillegg gitt «Beatles» et nytt løft. Denne uka gikk boka, som fra før er solgt i 200.000 eksemplarer i Norge og er oversatt til ti andre språk, på ny inn på bestselgerlista for pocketbøker, med en 14. plass.

At folket elsker «Beatles» er altså hevet over tvil, men Lars Saabye Christensen kan også glede seg over mange lovord fra forfatterkolleger. Det var den klare tilbakemeldinga ABC Nyheter fikk da vi ringte seks forfattere fra generasjonen under Lars Saabye Christenen og stilte dem det enkle spørsmålet : «Hva har «Beatles» betydd for deg?»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helene Uri (født 1964)

Foto: Terje Bendiksby/SCANPIXFoto: Terje Bendiksby/SCANPIX

Språkforsker som bokdebuterte i 1995. Har gitt ut åtte skjønnlitterære bøker for barn, unge og voksne, foruten at hun har skrevet eller medvirket i en rekke fagbøker. Siste roman «De beste blant oss» kom i 2006.

- Jeg leste «Beatles» da den kom, og det er ingen tvil om at den har betydd veldig mye for meg. Så mye at jeg løpte og kjøpte «Bly» straks den kom, svarer Helene Uri.

Hun forklarer sin fascinasjon med at det er noe med språket og tonen i Lars Saabye Christensens bøker som tiltrekker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg gikk på samme videregående som Saabye Christensen og er slik litt fra samme sted. Men jeg tror likevel ikke det betyr så mye, for han har lykkes i å løfte innholdet opp fra det lokale og skrevet en bok om det å være ung som alle kan gjenkjenne seg i.

Helene Uri trekker fram Saabye Christensens bruk av metaforer som en av hans store styrker, og mener dette slo ekstra bra ut i «Beatles».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For meg har nok Saabye Christensen likevel ikke vært et språklig forbilde, selv om det ikke er noen tvil om at «Beatles» har en veldig stor plass i norsk litteraturhistorie. Det er heller ingen tvil om at den forsvarer sin plass og vil leve videre som en klassiker. Akkurat nå leser eksempelvis min eldste datter på 14 år og hennes venninne boka, uten at de er blitt oppfordret til det av meg, forteller Helene Uri og avslutter:

- Så ja, jeg er veldig spent på «Bisettelsen» og skal selvsagt lese den!

Arne Svingen (1967)

Foto: Lise Åserud/SCANPIXFoto: Lise Åserud/SCANPIX

Debuterte som forfatter 1999. Har siden vært meget produktiv, med rundt 30 barn-, ungdoms- og voksenbøker. Ny voksenroman, «King Size», kommer nå i august.

- «Beatles» var uten tvil den viktigste boka i min ungdomstid. Jeg var i riktig alder og på riktig sted da den kom ut, selv om boka handler om en annen generasjon fra den andre kanten av byen, svarer Svingen. Han forteller at han leste den ikke bare én, men flere ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- «Beatles» hadde de rette elementene, med fokus på en guttegjeng og musikk. Det var faktisk den eneste boka som ga status i gjengen min på Grorud. Vi følte at den handlet om oss, og var uhyre viktig som identitetsskaper, sier Svingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om «Beatles»' betydning for ham som forfatter, sier Arne Svingen at både den og de andre Saabye Christensen-bøkene har inspirert ham.

- Jeg liker Lars Saabye Christensen veldig godt. Han har et sjeldent grep når det gjelder det å skrive om oppvekst, et tema jeg selv har skrevet om i mange av mine bøker. Men «Beatles» har ikke bare vært viktig for meg, den rager også høyt i norsk litteraturhistorie. Det er en populær bok som er meget godt skrevet og som skaper en gjenkjennelseseffekt hos leserne. «Beatles» evner å være både lokal og universell på samme gang, uttaler Arne Svingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skal du lese «Bisettelsen»?

- Selvsagt, men må innrømme at jeg er litt nervøs. Det er jo alltid litt nifst med en oppfølger til noe man har satt så stor pris på.

Selma Lønning Aarø (1972)

Foto: Lise Åserud/SCANPIXFoto: Lise Åserud/SCANPIX

Debuterte i 1975 og har siden gitt ut elleve titler, fordelt på romaner, barn- og ungdomsbøker samt saksprosa. Kom i juni med romanen «Venstre hånd over høyre skulder».

- Pussig at du ringer nå, for jeg kommer akkurat fra forlaget hvor jeg prøvde å tigge til meg et eksemplar av «Bisettelsen». Men de vokter den så strengt at jeg kom hjem uten. De sa jeg måtte vente et par dager til, sier Sara Lønning Aarø med et leende og fortsetter:

- Jeg skrev faktisk særoppgave om «Beatles» da jeg gikk på gymnaset, så Saabye Christenses forfatterskap har utvilsomt vært svært viktig for meg. Han har bidratt til at jeg selv begynte å skrive, han fungerte på mange måter som inngangen til mitt forfatterskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sara Lønning Aarø forteller at hun leste både «Beatles» og «Bly» i ungdomstida. Hun har ikke lest noen av dem om igjen siden, men sier at hun regner det som sikkert at de fortsatt holder.

- «Beatles» er godt skrevet og lett å gjenkjenne seg i. Og for meg var det veldig spennende å lese om en epoke hvor så mye skjedde, men som jeg kom for seint til. Da jeg var ung skjedde ingenting, så det var med misunnelse jeg kunne gå inn i «Beatles»-tida, hvor så mye skjedde, sier Lønning Aarø om boka hun beskriver som den «store generasjonsromanen».

- Det er viktig at alle epoker skal ha hver sin bok, og «Beatles» er en glimrende oppsummering om en tid med store omveltninger i norsk samfunnsliv. Dessuten er den lettlest, slik at den passer for ungdommer, samtidig som den rommer så mange lag at den også fungerer for voksne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Harald Rosenløw Eeg (1970)

Foto: Erlend Aas/SCANPIXFoto: Erlend Aas/SCANPIX

Debuterte i 1995 og har siden gitt ut ni ungdoms- og voksenromaner samt skrevet flere filmmanus. Aktuell med ny roman «Løp hare, løp» i begynnelsen av september.

- «Beatles» var en forløsende faktor til at jeg selv begynte å skrive. Selv om den handlet om en ungdomstid fra før jeg ble født, så satte den et blikk på mitt eget liv. Den handlet om meg, og ingen bok har gjort så stort inntrykk og fått så store konsekvenser for meg som «Beatles». Unntaket måtte være «Bibelen», men bare fordi jeg vokste opp i et religiøst hjem, svarer Harald Rosenløw Eeg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener at Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen har en tilsvarende rolle i litteraturen som deLillos og Raga Rockers har i rocken.

- «Beatles» og Ambjørnsens «Hvite niggere» ga oss et nytt språk som viste at vi kunne formidle vårt liv med våre stemmer, og de bøkene står som en solid grunnmur i min litterære dannelse, sier Rosenløw Eeg som var 19-20 år da han leste «Beatles».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det betyr at jeg var akkurat på den alderen som gutta i «Beatles» var da boka sluttet, slik det var lett å identifisere seg med dem. At den står så sterkt i norsk litteraturhistorie handler om at det er en oppvektsskildring med stor folkelig appell, samtidig som det er en veldig ambisiøs bok bygget på en fantastisk idé. Å skildre guttegjengens utvikling langs Beatles' egen musikalske utvikling, fra den spede uskylden til det utforskende til oppløsningen er jo bare genial!

Lite overraskende, bekrefter også Rosenløw Eeg at han har tenkt å lese «Bisettelsen».

- Lars Saabye Christensen er et av de forfatterskapene som jeg følger tett. Og jeg er veldig spent på hvordan han fullender noe som da han skrev «Beatles» neppe hadde hatt i tankene.

Tore Renberg (1972)

Foto: Knut Falch/SCANPIXFoto: Knut Falch/SCANPIX

Forfatterdebuterte i 1995. Har siden gitt ut rundt 15 bøker og skrevet tre filmmanus. Kommer om en drøy måned med romanen «Charlotte Isabel Hansen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da «Beatles» kom var jeg tolv år, og boka kom til å prege hele min oppvekst. Den frelste meg og mine venner, svarer Tore Renberg og forklarer hvorfor:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- «Beatles» snakket til oss på det språket vi forsto, samtidig som den er uhyre godt skrevet med et sjeldent driv i handlingen. I 20 år sto den som de unges roman, og norsk litteraturhistorie ville definitivt sett helt annerledes ut uten «Beatles». Lars Saabye Christensen skal være stolt som skapte det universet!

Renberg forteller at fascinasjonen for «Beatles» gjorde at det kriblet i fingrene da oppfølgeren «Bly» kom seks år seinere.

- Jeg hadde det vel akkurat slik Kim Karlsen i boka hadde det da The Beatles' slapp et nytt album. Og jeg ser veldig fram til å lese «Bisettelsen» også. Noen nedtur frykter jeg ikke, for Saabye Christensen er en så stødig forfatter at dette sikkert går bra, sier Renberg som er åpen for at Saabye Christensen kan ha påvirket hans eget forfatterskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da «Mannen som elsket Yngve» kom ut, ble jeg litt forundret da noen sammenliknet den med «Beatles». Men når så mange gjør det - også i Sverige og Danmark - kan det være et klart tegn på at «Beatles» har påvirket meg på et indre og mer ubevisst plan.

Olaug Nilssen (1977)

Foto: Knut Falch/SCANPIXFoto: Knut Falch/SCANPIX

Debuterte i 1998. Hennes siste roman «Få meg på, for faen» kom i 2005 og er siden også blitt en stor teatersuksess. Tiltrer i høst stilling som leder for Skriveakademiet i Bergen.

- «Beatles» gjorde et voldsomt inntrykk, da jeg leste den relativt ung. Det er en skikkelig lang og god bok du bare kan forsvinne inn i og bli kjent med personene i den, svarer Nilssen som inspirert av «Beatles» like etter gikk løs på oppfølgeren «Bly».

- Men den ble for tung for meg. Jeg ble fortvilet over at det ikke gikk så bra for guttegjengen jeg var blitt så glad i. Trolig var jeg for ung da jeg leste «Bly», så jeg kan godt tenke meg å lese både den og «Beatles» om igjen, før jeg leser «Bisettelsen», uttaler Olaug Nilssen som ikke tror «Beatles» har betydd så mye for hennes egen utvikling som forfatter.

- Det er en generasjonsroman for de som vokste opp på 1960-tallet, og som vil bli husket og leve videre. Den står som et symbol for sin tid, men for meg fungerer den mest som glimrende underholdning.