Soulfly: «Conquer» (Roadrunner/Bonnier Amigo)Helmax
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Max Cavalera er for lengst legendarisk i kraft av sin posisjon som gründer av Brasils ypperste bidrag til metallverdenen - Sepultura. Etter suksessen med «Roots» i 1996 kom det til interne stridigheter i bandet og Max forlot broder Igor og resten av gutta. Han startet Soulfly som slapp sitt selvtitulerte debutalbum i 1998.
Soulfly fortsatte til en viss grad der «Roots» slapp, med innslag av brasiliansk tribalmusikk og andre inntrykk som inspirerte frontfiguren. De ble tidlig stemplet som nok et band i den fremvoksende nu-metal genren, noe som til en viss grad er forståelig. Selv har jeg verken hatt sans for «Roots» eller nu-metal, så Soulfly var et band jeg ikke fikk særlig tak på.
Tidligere i år røyka Max og Igor fredspipe og ga ut albumet «Inflikted» under navnet Cavalera Conspiracy. Dette var en helvetes utblåsning av beste punk/thrash merke og selv gamle Sepultura fans nikket anerkjennende. Spørsmålet ble da hvilken retning mannens hovedprosjekt ville ta.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Conquer» bør absolutt kunne appellere til de samme som godkjente «Inflikted» som et fullverdig Cabvalera produkt. Dette er nemlig en miks av tradisjonell Soulfly og gammel Sepultura/Cavalera Conspiracy. Her er thrash, death og etnisk metal blandet sammen på forbilledlig vis. Vi kan kalle det world thrash. Særlig arrangementene og riffmønstrene låter klassisk mens den etniske påvirkningen trer frem i korte partier eller som outroer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Blod Fire War Hate» åpner platen i et vanvittig tempo med heftig drahjelp av David Vincent fra Morbid Angel. «Paranoia» og «Fall Of The Sycophants» er knalltøff thrash, mens «Warmageddon», «Rough» og «For Those About To Rot» baserer seg mer på groove. Og for et groove! «Touching The Void» er også en seig, stemningsfull sak med flere heftige partier, men der avslutningen blir noe langtekkelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenFavorittsporet er uansett «Doom» som er fengende punk/thrash på sitt beste, med en reggae/dub outro som gir velkommen avveksling. Andre spor på platen er krydret med partier inspirert av både spansk og egyptisk musikk. Totalt sett blir lytteropplevelsen spennende og variert.
Soulfly har endelig funnet den rette miksen i sin musikk, noe som gjør at jeg ikke nøler med å anbefale «Conquer» til alle som har en forkjærlighet for ekstrem metall. Dette har ingenting med nu-metal å gjøre og platen er minst like bra som Cavalera Conspiracy. Kan vi forlange mer? Gjenforening? Dream on!
