- Skaper problemer

Styreleder i Nasjonalmuseet Christian Bjelland, her sammen med tidligere direktør Allis Helleland.
Styreleder i Nasjonalmuseet Christian Bjelland, her sammen med tidligere direktør Allis Helleland. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pTrond Giske har bedt styret i Nasjonalmuseet om å bli sittende, mens de ansatte mener at ledelesen selv er skyld i problemene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

”Mange mener at i stedet for å bidra til å løse problemene er styrets beslutninger og handlemåter noe av det som skaper problemer.”, forteller rapporten som i går ble lagt frem da Allis Helleland trakk seg som direktør for Nasjonalmuseet.

I rapporten blir Helleland kritisert for mangel på faglig kompetanse og lederevner, men også den sittende ledelsen får strykkarakter av sine ansatte.

”Museet står nå altså i en posisjon der nesten alle de viktigste aktørene i lederposisjon har lav tillit”, melder rapporten.

Ber de om å bli

Styreleder Christian Bjelland lot det være opp til kulturministeren om han ville avsette styret, men Trond Giske bad de om å bli sittende.

– Jeg ba styret om å fortsette fordi vi er midt i noen viktige prosesser. En rekke tiltak må bli satt i gang raskt. Når direktøren går av, er det viktig at noen sitter med alle fullmakter og raskt kan gjennomføre det som trengs, sier Giske.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det Christian Bjelland og styret i Nasjonalmuseet som må å stable den vaklende institusjonen opp på beina igjen.

I rapporten melder de ansatte om at de føler at ledelsen er ”byråkratisk og kontrollerende, mens administrasjonen føler at fagmedarbeiderne er udisiplinerte og inkompetente i forhold til administrative rutiner og budsjettkontroll”.

- Blir undervurdert

De ansatte føler at deres faglige kompetanse blir undervurdert og at lederne selv er inkompetente når det gjelder ledelse og evnen til å se konsekvensene av sine egne beslutninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De refererer til episoder der avgjørelser som gjelder dem selv blir tatt bak deres rygg, og mener lederne er ”utydelige, faglig svake og middelsmotiverte”.

De ansatte etterlyser en ”sterk ledelse, som kan skjære gjennom”, og flere sier at de ønsker å slutte.

Nasjonalmuseet har siden starten slitt med dårlig stabilitet, og er fortsatt i det som beskrives i rapporten som en ”permanent unntakstilstand”. I 2003 ble stiftelsen opprettet etter at Stortinget bestemte at de største institusjonene for kunst i Norge skulle slås sammen til èn. Nå står de ovenfor utfordringen ved opprettelsen av et nytt museumsbygg i Bjørvika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere ledere

Da daværende museumsdirektør Sune Nordgren sluttet for halvannet år siden oppgav han ”styrets handlingsmåter” som årsaken til at han gikk av. De valgte å ansette Allis Helleland som ny museumsdirektør. Hun var allerede da beryktet for å være en kontroversiell, men sterk direktør mens hun var ansatt ved Statens Museum for Kunst i København.

I rapporten beskriver Helleland en situasjon der grensene mellom styret og direktørens arbeidsområde er uklare.

Hun mener at styret har blandet seg for mye inn i generelle arbeidsoppgaver når det gjelder økonomi, administrasjon og organisasjon.

Helleland sier at styret har forhindret utlysninger og ansettelser, at de har involvert seg for mye i faglig arbeid og innhold, og at de har forlangt å bli involvert i all kontakt med media og Kirke og kulturdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Omgikk Helleland

Klager over detaljstyring hos ledelsen kommer også igjen i de ansattes beskrivelser av ledelsen.

Situasjonen har altså vært slik at de ansatte verken har hatt tillit til direktør eller styret i Nasjonalmuseet, og at direktør og styret heller ikke har hatt tillit til hverandre.

Helleland klager over at styreleder Christian Bjelland har omgått henne og holdt møter med medarbeidere uten at hun er tilstede. Hun ble heller ikke involvert i arbeidet rundt arbeidsmiljøundersøkelsen.

Christian Bjelland innrømmer at han har involvert seg mer i museets interne virksomhet enn det som er vanlig for en styreleder, men mener at ”ekstraorinære situasjoner har krevd ekstraordinære tiltak.”

I følge rapporten fikk Allis Hjelland etterhvert et svært begrenset handlingsrom fordi styret var bekymret for hennes lederstil og beslutninger.

Som følge at Giskes beslutning blir det nå Christian Bjelland og styrets utfordring å vinne tilbake tilliten blant de ansatte, samtidig som de finner en ny direktør til Nasjonalmuseet.