Illustrasjonsfoto: Coloubox
Derfor rødmer vi
<pRødming er et vanlig problem som rammer menn og kvinner i like stor grad, og det oppstår gjerne som en reaksjon på situasjoner som gjør oss flaue, sinte eller opprømte.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men det er ikke bestandig at stress og sjenanse ligger til grunn for de plagsomme symptomene.
Temperatursvingninger, trening, alkohol og sterk mat er typiske faktorer som kan bidra til rødme i huden. Men det kan også være tegn på en underliggende og mer alvorlig tilstand som krever medisinsk behandling, skriver avisen Daily Mail.
Les også: Dette tør du ikke spørre legen om
Kan skyldes hudsykdom
- Rødming oppstår når blodårene i huden utvider seg, og mer blod flyter under hudoverflaten. Huden blir rød og vi føler oss "hete", sier apotekektekniker Angela Chalmers ved Boots, til avisen.
Ifølge hudspesialist John Lear ved Alexandra Hospital i Chesiren er det ikke uvanlig at hudsykdommer kan gi rødemlignende symptomer. Den vanligste er den kroniske betennelsen Rosacea, som gir rødhet i huden i ansiktet, særlig i pannen, på haken, over nesen og i kinnene.
- Jeg får inn fire til fem pasienter i uken som blir diagnostisert med Rosacea, bekrefter han overfor Daily Mail.
Den egentlige årsaken til hudsykdommen er ikke kjent, men man tror at den skyldes en kombinasjon av arvelige disposisjoner og miljøfaktorer.
Les også: Dette vil du ikke arve
Flere behandlingsmetoder
Chalmers mener at sommermånedene kan være spesielt utfordrende for personer som plages med rødming. Hun anbefaler å bruke lette klær, og unngå å drikke isvann.
- Det kalde vannet vil senke kroppstemperaturen, så kroppen vil da jobbe med å heve temperaturen igjen. Drikk derfor romtemperert vann, sier hun.
Å kamuflere rødmingen bak make-up eller høyhalsede klær kan ifølge Chalmers være en grei løsning for mange.
Det finnes imidlertid flere behandlingsmetoder for personer med alvorlig grad av rødming.
Psykologisk behandling for å lære å takle emosjonelle tilstander har vist gode resultater for enkelte, mens medisinsk behandling med betablokkere har vist seg å ha nytte for mange.
Les også: De pinligste plagene
