KONSERT: Fleet Foxes, Sjøsiden Scene, Øyafestivalen – Middelalderparken, Oslo, fredag 8. august 2008Dyktige rever

 
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSeattle-bandet Fleet Foxes gjorde rent bord på Sjøsiden Scene med flerstemt sang tidlig fredag kveld.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sørget for behagelig stemning og lokket frem kveldssolen over ØyaSørget for behagelig stemning og lokket frem kveldssolen over Øya

Gruppen Fleet Foxes slapp nylig sitt selvtitulerte debutalbum til stormende jubel hos kritikerne. De kom til Øya for å spille sine nydelige indie/folk-låter, og åpnet konserten med flerstemt a capella-sang som må ha fått hårene i nakken til å reise seg hos flere av de mange tusen tilhørerne som hadde valgt bort N*E*R*D som gikk på hovedscenen på nøyaktig samme klokkeslett.

Dette unge bandet har lagt sin elsk på folk-scenen som blomstret opp i USA på 60-tallet. Referansene kan strekkes til alt fra Bob Dylan, The Beach Boys, The Mamas And The Papas til mer countryrelaterte navn som Townes Van Zandt.

Som navnene over tilsier, så er flerstemt sang et vesentlig element i Fleet Foxes' musikalske uttrykk. Og rent vokalmessig sett kan de ikke sammenlignes med kråkesangen til Dylan, som i dette selskapet blir mer relevant låtskrivermessig.

Men om revene har hentet sin inspirasjon fra svunnen tid, så er de likevel et band som absolutt tåler å veies mot mer dagsaktuelle navn. Midlake, Devendra Banhart og Band Of Horses, som alle har spilt på Øya tidligere, føles ikke som unaturlige sammenligningsgrunnlag, selv om Fleet Foxes så absolutt likevel har finjustert detaljene for å trylle frem sitt helt eget lydbilde.

Konserten de gjorde på Sjøsiden Scene viste oss også et band som fortjener egen identitet. De skjeggete unge mennene viste seg også å være noen lure sjarmtroll, eller sjarmrever om du vil, som pludret i overkant mye mellom låtene sine. Dette førte nok til at flyten ble brutt opp litt for ofte til at konserten står tilbake som det ultimate høydepunktet på Øyafestivalen 2008.

Men alt i alt nådde Fleet Foxes ut med sitt musikalske budskap og de må ha vunnet seg mange nye fans etter denne forestillingen, som attpåtil lokket solen frem fra de grå skyene som har hengt over Oslo de siste dagene. De delikate harmoniene ikledd sofistikerte melodier blir aldri feil. Og selv om Fleet Foxes på ingen måte finner opp kruttet på nytt, så holder dette i massevis til å videreføre arven etter sine forgjengere på feltet.


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden